Skriftleg spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1140 (2007-2008)
Innlevert: 22.05.2008
Sendt: 23.05.2008
Svart på: 02.06.2008 av olje- og energiminister Åslaug Haga

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Ifølge Finansavisen 20.05.08 har anslåtte pris for Regjeringens planlagte aksjekjøp i StatoilHydro økt med 8 milliarder kroner de siste månedene. Kursstigningen er selvsagt hyggelig for dagens aksjonærer i selskapet, men vil utgjøre en betydelig merkostnad for norske skattebetalere dersom Regjeringen gjennomfører sitt planlagte aksjekjøp.
Mener statsråden at aksjekjøpet fortsatt er fornuftig ut fra økonomiske vurderinger, og har regjeringen vurdert alternative investeringer av de 8 milliarder kroner?

Grunngiving

Regjeringens ønske om å kjøpe et betydelig antall aksjer i StatoilHydro ble solgt inn i de fleste medier som et viktig rød-grønt prosjekt. Det var samtidig et tydelig signal til aksjemarkedet om økt etterspørsel etter aksjen. For aktører i aksjemarkedet så har Regjeringens trege respons gitt mange muligheter for å posisjonere seg i forhold til Regjeringens vedtak. I tillegg har den generelle positive utviklingen i aksjemarkedet også gitt utslag i økt pris på StatoilHydro-aksjen.
Dagens situasjon gjør at den finansielle avkastningen på investeringen fremstår annerledes enn da Stortinget vedtok Regjeringens forslag om aksjekjøp. For Regjeringens strategiske eierskap i selskapet kan et oppkjøp ikke bety særlig mye, siden Regjeringen ikke har varslet noen ønsker om vedtektsendringer eller lignende som er eneste
I tillegg vil et aksjekjøp til dagens pris bety at enda flere "oljemilliarder" overføres fra oljefondet og over til det "frie markedet". I de fleste andre situasjoner ville det resultert i en advarende pekefinger fra Regjeringen om inflasjonspress og grensene for økonomiens tåleevne.
Dersom Regjeringen nå mener at bruk av 8 milliarder kroner ekstra fra oljefondet ikke er problematisk for norsk økonomi, så ville det være spesielt interessant om det ble foretatt en vurdering av alternative investeringer for tilsvarende beløp, for eksempel i infrastrukturutbygging, forskning og utvikling og/eller varekjøp fra utlandet.
Dersom Regjeringen derimot mener at 8 milliarder kroner til aksjekjøp i StatoilHydro ikke påvirker norsk innenlandsøkonomi bare fordi det er aksjekjøp det her er snakk om, så ville det vært interessant å få en vurdering av hva aksjeselgere vil bruke pengene på, siden de ikke da kan påvirke nasjonaløkonomien i nevneverdig grad.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Stortinget sluttet seg 8. juni 2007 ved behandlingen av St.prp. nr. 60 (2006-2007) Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet, til regjeringens forslag i denne proposisjonen. Stortinget forutsatte at staten ved Olje- og energidepartementet kjøper aksjer i det sammenslåtte selskapet slik at statens eierandel over tid økes til 67 prosent.
Ved børsnoteringen av Statoil i 2001 forutsatte Stortinget at staten ikke skulle ha en lavere eierandel enn 2/3. For Regjeringen er det viktig å bidra til at størrelsen på den statlige eierandelen opprettholdes på samme nivå også i det sammenslåtte selskapet. Dette er nærmere gjennomgått i ovennevnte stortingsproposisjon.
Aksjekjøpet skal finansieres av kontantstrømmen fra statens petroleumsvirksomhet. Dette krevde en lovendring, ettersom Lov om statens pensjonsfond opprinnelig ikke hjemlet bruk av kontantstrømmen til dette formål. Ot.prp. nr. 79 (2006–2007) Om lov om endringer i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond ble ferdigbehandlet av Stortinget 18. desember 2007, og endringene trådte i kraft fra 1. januar 2008.
Aksjekursen i StatoilHydro har økt den senere tid. Utviklingen av aksjekursen i fremtiden er ukjent. Det er vanlig at aksjekursen i et selskap som StatoilHydro varierer, særlig i et så vidt kort tidsrom som representanten Solvik-Olsen refererer til. For regjeringen er dette en langsiktig investering, og utviklingen i aksjekursen må sees i dette perspektiv. En oppgang i aksjekursen betyr at verdien av statens 62,5 % eierandel i selskapet også har økt betraktelig i denne perioden.
Regjeringen ser på denne andelsøkningen som en formuesomplassering av midler som ellers hadde blitt overført Statens pensjonsfond. Avkastning av disse midlene vil likevel tilfalle Statens pensjonsfond - Utland over tid gjennom utbetalinger av utbytte fra selskapet.
Kjøpet av aksjene skjer i tråd med den fullmakt som er gitt fra Stortinget. Olje- og energidepartementet understreket i en pressemelding 15. februar 2008 blant annet at kjøpet vil gjennomføres på en grundig og nøye planlagt måte. Ettersom kjøpet skal gjøres i aksjemarkedet, kan ikke departementet gi ytterligere informasjon om aksjekjøpet utover dette.