Svar
Sylvia Brustad: Helse Nord har siden overtakelsen av ansvaret for pasienttransport 1.1.2004 hatt fokus på tiltak med siktemål å realisere Stortingets intensjon bak ansvarsoverføringen. Denne var todelt:
- Sikre at transport og behandling ses i sammenheng slik at offentlige midler kan utnyttes mer effektivt
- Stimulere til behandling nært pasientens bosted når det er i tråd med god medisinsk praksis og er økonomisk lønnsomt
Helse Nord har arbeidet for å realisere målsettingen gjennom en rekke ulike tiltak. Etter gjennomsnittlig årlig vekst i kostnadene til pasienttransport i regionen på 12 % i årene forut for overtakelsen, er kostnadsveksten stoppet opp etter 2004. I 2007 gikk kostnadene ned med 5 %. Dette har gitt mulighet for omdisponering av midler til bedre behandlingstilbud lokalt, til flere pasientgrupper.
Et av tiltakene som gjennomføres, er å tilpasse kapasiteten på veitransport til det som er aktuelt transportvolum på enkelte strekninger. Dette innebærer at der det er mange som reiser på samme strekning, benyttes større biler, i stedet for at helseforetaket må dekke kostnadene til flere mindre biler som kjører parallelt. Dette er god utnyttelse av ressursene.
Anbudsutsetting av pasienttransport på vei ble besluttet av daværende sosialminister i 2003, dvs. før helseforetakene overtok ansvaret for pasienttransport. Dette er et egnet virkemiddel for å sikre alle aktuelle tilbydere mulighet til å delta i konkurransen og dermed bidra til å sikre at offentlige ressurser utnyttes best mulig. Det må være slik at helseforetakene som kunde, skal ha mulighet til å sette krav til kapasitet, størrelse på bilmateriell, kvalitet på leveransen, og krav til kontrollerbarhet av krav fra leverandør. Helse Nord har i anskaffelsesprosessene lagt til rette slik at både små og store tilbydere skal ha mulighet til å delta i konkurransen. Det er en selvfølge at alle tilbydere likebehandles. En naturlig konsekvens av anbudsutsetting er at ikke alle kan vinne konkurransen, noe som kan medføre endret leverandør av tjenestene.
I Salten er det nå inngått kontrakt for alle ni kommuner. I en kommune er det inngått avtale med den lokale drosjesentralen, i de åtte andre med ett selskap, som i hovedsak har basert gjennomføringen ved bruk av turvogn. Det vil si at drosjenæringen i disse åtte kommunene ikke er en del av det kontraktsmessige forholdet, slik de har vært tidligere. Transportøren har startet opp i fem kommuner, mens de øvrige tre kommunene starter opp 1. juni d.å.
Det er viktig å understreke at kontrakten ikke skal omfatte all transport til og fra lege, fysioterapeut eller andre helseutøvere, men skal ivareta all transport der pasienten har rekvisisjon, og oppgjør skjer direkte mellom helseforetak og transportør. Disse pasientene skal som hovedregel kjøre sammen. Dette vil i noen tilfeller føre til lengre ventetid enn det pasienten har vært vant til, og også at en må reise sammen med andre. Ventetid og samordning er altså ikke et utslag av valgte leverandørs kapasitet, men av valgt strategi. Jeg er klar over at dette for mange kan oppleves som et dårligere tilbud enn å få egen drosje til og fra lege. Pasienten har imidlertid ikke krav på egen bil uten at det er medisinske grunner til dette.
Antall biler og type kjøretøy er tilpasset den forventede mengde kjøring i et gitt område. Dette er basert på statistikk fra Nordlandssykehusets kjørekontor som har organisert pasienttransport i Salten i en årrekke. Så langt jeg kan se, har den valgte leverandør den kapasitet som det er forutsatt at han skal ha.
Så langt jeg er kjent med ut i fra oppfølging av valgt leverandør, er det ikke åpenbart at de episoder som refereres til kan tilskrives valgte leverandør. Det har vært betydelige reaksjoner fra drosjenæringen på at den ikke fikk kontrakt, og hvor næringen selv har definert ikke-rekvisisjonsbetalt kjøring, altså at pasienten selv legger ut for reisen, og får refundert utlegg i ettertid, som en del av kontrakten. Dette har medført en situasjon hvor Nordland fylkeskommune har sett det nødvendig å presisere kjøreplikten overfor drosjenæringa, som forhåpentligvis vil redusere den type oppslag som stortingsrepresentanten viser til.
Til orientering kan nevnes at tildelingene i Salten er brakt inn for KOFA, som behandler dette i tre saker. KOFA har avgjort en av sakene, første tildeling til valgte leverandør for området Saltdal, og fant ikke at Helse Nord RHF hadde brutt anskaffelsesregelverket.
Avslutningsvis nevner jeg også at dersom en drosjetur bestilles av en passasjer som vil gjøre opp for turen selv, gjelder kjøreplikt for drosjene. Dette innebærer at det ikke skal stilles spørsmål om formålet med transporten, eller om det foreligger rekvisisjon. Kjørenekt fra drosjene i et slikt tilfelle vil bli betraktet som brudd på kjøreplikten, og vil kunne få betydning for løyvet til den enkelte drosjeeier. Jeg finner også grunn til å peke på at kjøreplikten gjelder i alle tilfelle hvor det er tale om øyeblikkelig hjelp, uavhengig av hvem som bestiller turen og oppgjørsform for denne.
Tilleggssvar 13. juni 2008:
Jeg har forståelse for at man kan lese informasjonen fra Nordlandssykehuset slik som representanten Kenneth Svendsen fremstiller det i brevet sitt, og at det dermed kan bli noe utydelig hvilke rutiner og rettigheter som gjelder for pasientene i fylket når det gjelder transport til og fra sykehuset.
Mitt utgangspunkt blir allikevel at det er den inngåtte avtalen med Bodø sightseeing AS som regulerer hva dette selskapet skal dekke av transporttjenester. Denne avtalen bygger selvsagt på gjeldende regelverk for pasienttransport og rettigheter for pasienter. I tillegg bygger den på den utsendte invitasjonen til anbudskonkurranse. Avtalen er ment å skulle dekke all pasienttransport det er gitt rekvisisjon på forhånd – i tråd med tidligere praksis og gjeldende regelverk. Annen transport med drosje til og fra sykehus og andre behandlere, der pasientene selv betaler for transporten, omfattes ikke av avtalen.
Det som videre er viktig å presisere, og som også fremkommer i informasjonen fra Nordlandssykehuset, er at for å få dekket utgifter til reise med den transportoperatør som det er inngått avtale med, må det innhentes tillatelse (les: rekvisisjon) om dette på forhånd. Informasjonen fra sykehuset angir hvordan dette skal skje, og hvordan oppgjøret så skal håndteres. Det er også laget regler for akutte tilfeller. Jeg forutsetter at Helse Nord RHF og Nordlandssykehuset HF tilrettelegger tjenesten for pasientene i tråd med gjeldende regelverk, og at det arbeides kontinuerlig for å sikre at pasientene får nødvendig informasjon om etablerte rutiner og hvilke rettigheter de har.
Når det gjelder drosjenæringens plikt til å levere transporttjenester, vil jeg i denne omgang vise til betingelser knyttet til de løyver som er tildelt.
Avslutningsvis vil jeg vise til at drosjeaksjonen i Bodø nå er avsluttet med en begrunnelse fra Bodø taxi om at de gjør det av hensyn til publikum. På nettstedet til Nordland fylkeskommune er saken kommentert, og fylkeskommunen har gitt uttrykk for at man er glad for at aksjonen nå er avblåst.