Skriftleg spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1184 (2007-2008)
Innlevert: 29.05.2008
Sendt: 29.05.2008
Svart på: 05.06.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): En flermetodisk leseopplæring og kompetanse i spesialundervisning for elever med dysleksi, er viktig for å gi disse elevene et positivt selvbilde og godt utgangspunkt for læring. Tidlig diagnostisering, tilgang på og opplæring i bruk av individuelle hjelpemidler letter skolearbeidet. Henvendelser fra forskjellige steder i landet viser sen diagnostisering og mye diskusjon/venting før hjelpemidler, f.eks. PC med programvare er i orden.
Hva kan sikre en god og likeverdig oppfølging av dyslektikere over hele landet?

Grunngiving

Hver 5. elev som går ut av ungdomsskolen kan betegnes som funksjonelle analfabeter pga. sine dårlige lese-, skrive- og regneferdigheter. Enkelte elever tilhører risikogruppen helt fra skolestart pga. dysleksi i familien. Å følge ekstra godt med for å oppdage lese- og skrivevansker burde være en selvfølge, for å gi riktig hjelp så tidlig som mulig. I henvendelser er det mange eksempler på at barn først blir utredet og får sin dysleksidiagnose i 12 - 14 års alder. I alle tilfellene har en av foreldrene dysleksi og gjenkjent problemene barna har strevd med, uten at skolen har tatt tak i det. Det kan tyde på manglende kompetanse og forståelse for at dyslektikere trenger spesielle tiltak for å lære hvordan de kan takle sine lese- og skrivevansker for å henge med faglig. Mye tyder på at de i stedet blir behandlet med "individuell opplæring" for generelt svake elever, og får store doser av det de ikke takler. Datamaskin med programvare som egner seg for dyslektikere, er et godt hjelpemiddel. Ventetid på over 1 år fra søknad om hjelpemiddel til skolen har installert programvare er for lang tid.
Manglende diagnose eller lang ventetid på pedagogisk-psykologisk tjeneste er det også flere eksempler på og i noen tilfeller har ventetiden vært over ett skoleår.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. En viktig forutsetning for å kunne iverksette innsatsen tidlig er at lærerne og skoleledelsen har informasjon om elevenes faglige nivå og ferdigheter. Det er skoleeier som har ansvaret for å legge til rette for at elevene får de nødvendige læremidler og hjelpemidler slik at elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette ansvaret er uavhengig av diagnose og årsaker til at elevene har problemer med å lese og skrive.
Statped (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) er et nasjonalt tjenesteytende system som skal bistå skoleeier med å legg til rette for kvalitativ god opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Statped kan gi informasjon og veiledning til elever, foreldre og lærere om bruk av ulike hjelpemidler for dyslektikere.
Jeg viser videre til St.meld.nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer hvor departementet varsler at vi vil arbeide for å styrke lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av IKT og for at det skal bli bedre tilgang til digitale læremidler av god kvalitet i språkfagene. De nasjonale sentrene med ansvar for språkopplæring vil få ansvar for å tilrettelegge for utvikling og for å spre informasjon om digitale læremidler for språkopplæring.
Jeg viser også til at Midtlyng-utvalget skal vurdere i hvilken grad vi har et system som sikrer tidlig intervensjon for barn med særlige behov, og vurdere tiltak som sikrer tidlig intervensjon og livslang læring. Det skal gjøre en grundig gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole, herunder organisering, ressursbruk og resultater. Utvalget skal legge fram konkrete forslag til bedre organisering og effektiv ressursbruk for en framtidig helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp. Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. juli 2009.