Skriftleg spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1223 (2007-2008)
Innlevert: 03.06.2008
Sendt: 04.06.2008
Svart på: 11.06.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): Hvordan vil miljøvernministeren og Regjeringa arbeide i forhold til russiske myndigheter for å få renset utslippene fra Nikkelverket?

Grunngiving

Nikkelverket, drevet av Norilsk Nikkelkonsern i Nikkel, representerer en stor miljøutfordring. Utslipp av nikkel og kobber som føres fra verket og over grensa til Norge, forårsaker stor miljøskade. Saken vekker stor bekymring blant befolkningen i Finnmark. Det har ikke lyktes norske myndigheter å få på plass rensing av verket til tross for at man har vært villige til å bidra økonomisk til dette.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Avtalene som ble inngått i 2001 hadde som mål å redusere utslippene av svoveldioksid og støv med tungmetaller fra nikkelverkene i Zapolyarny og Nikel til nivåer som sikret helsen og som naturen på begge sider av grensen kunne tåle. Etter to utsettelser av tidspunkt for gjennomføring, som begge lå innenfor avtalen, skal de fastsatte miljømål som er en forutsetning for utbetaling av den norske støtten, være nådd i 2010.
Ulike tiltak i Zapolyarny og Nikel har ført til at utslippene av svoveldioksid er redusert fra ca. 150 000 tonn til i overkant av 100 000 tonn i året siden avtalene ble inngått. Det er registeret at utslippene av svevestøv med tungmetaller har økt de siste par årene. Derfor startes målinger av svevestøv gjennom hele året i Svanvik fra i år. Det skal også utvikles et program om matsikkerhet og helse blant annet knyttet til funnene av høye verdier av tungmetaller i bær.
Selv om det til nå ikke er truffet formelt vedtak av styrende organer i Norilsk Nikel-konsernet, ser det nå ut til at moderniseringen ikke vil bli gjennomført i tråd med de avtaler Norge har inngått. Dette har en tid skapt betydelig usikkerhet om miljøkonsekvensene av den strategien for framtidig nikkelproduksjon på Kola som konsernet nå utvikler.
Representanter for selskapet forsikrer imidlertid at alternativene som utredes skal gi utslipp av svoveldioksid og støv med tungmetaller som ligger innenfor de miljøkrav Norge har stilt, selv om moderniseringen gjennomføres på en slik måte at den norske støtten ikke kommer til utbetaling.
I tillegg til løpende kontakt med Den nordiske investeringsbanken(NIB) som etter avtale forvalter det norske tilskuddet, har norske myndigheter de siste par årene hatt kontakt om saken både med Norilsk Nikel- konsernet og med russiske myndigheter. Fra norsk side har det hele tiden blitt understreket at vi forutsetter at miljømålene i avtalene oppfylles uansett alternativ som velges for fremtidig nikkelproduksjon. Saken tas blant annet opp når utenriksministeren treffer sin russiske kollega i Murmansk denne uka.
Det er Norilsk Nikel-konsernet og russiske myndigheter som har ansvaret for at utslippene fra nikkelverkene på Kola reduseres til nivåer som mennesker og miljø kan tåle. Regjeringen vil fortsatt følge denne saken nøye, og benytte enhver anledning til å ta den opp med russiske myndigheter, slik at sluttresultatet av den omstrukturering av nikkelindustrien som nå foregår på Kola kan bli tilfredsstillende også for norske interesser.