Skriftleg spørsmål fra Finn Martin Vallersnes (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1232 (2007-2008)
Innlevert: 05.06.2008
Sendt: 05.06.2008
Svart på: 12.06.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Finn Martin Vallersnes (H)

Spørsmål

Finn Martin Vallersnes (H): Hvordan har Regjeringen tenkt å følge opp utenrikskomiteens merknad i statsbudsjettet for 2008 når det gjelder videre satsning på utvikling av nye tuberkulosevaksiner?

Grunngiving

Til tross for at BCG er en vaksine man har hatt i over 80 år, og som blir brukt i de fleste land i verden i dag er tuberkulosen ikke under kontroll i to av verdens regioner: Afrika og Europa, (særlig land i det tidligere Sovjetunionen.) På verdensbasis er nærmere 2 milliarder mennesker smittet fordi bekjempelse av sykdommen ikke har fått nok oppmerksomhet eller ressurser. Den største utfordringen i dag er koplingen mellom tuberkulose og HIV/AIDS. Norge har hatt en lang tradisjon med å bekjempe tuberkulose via ulike bistandskanaler, men fremdeles satses det for lite på forebyggende arbeid, som utvikling av nye vaksiner. I sine kommentarer til statsbudsjettet 2008 hevdet utenrikskomiteen enstemmig at det er "spesielt viktig at det satses videre på utvikling av nye tuberkulosevaksiner", hvilket sees i sammenheng med at "Komiteen mener det er spesielt viktig også å se bekjempelse og forebygging av HIV/AIDS og tuberkulose i sammenheng".

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Tuberkulose er en sykdom som kan ramme alle og er en av verdens mest alvorlige folkesykdommer. En tredjedel av verdens befolkning er smittet av tuberkulose og to millioner mennesker dør hvert år. Spesielt alvorlig er det at tuberkulose er økende motstandsdyktig mot medisiner. Tuberkulose i kombinasjon med hiv og aids er en reell trussel for verdens helse og for de fattige i særdeleshet. Med dette bakteppet er det klart at verden trenger en ny vaksine med større effekt enn dagens BCG vaksine.
Dessverre er det slik at en ny vaksine mot tuberkulose ligger et stykke fram i tid. Selv om seks vaksiner er under utvikling internasjonalt, har ingen av disse kommet seg gjennom nåløyet til de sene utprøvingsfasene. En rekke institusjoner – både private og offentlige – samarbeider i ulike prosjektnettverk, og det er god grunn til å tro at innsatsen vil bære frukter, men først om flere år.
Siden tuberkulose ikke vil beseires før en ny og bedre vaksine er tilgjengelig er det viktig å støtte vaksineutvikling nå, inkludert grunnforskning. Som del av Regjeringens satsing på reduksjon av barne og mødredødelighet støttes et vaksineprogram i Norges forskningsråd med 50 mill kroner per år. Omtrent en fjerdedel av denne støtten går til forskning relatert til tuberkulosevaksine, blant annet i samarbeide med indiske forskningsmiljøer. I tillegg støttes forskning til utvikling av tuberkulose vaksine gjennom bidrag til internasjonale institusjoner slik som WHO og et spesialprogram for forskning på tropiske sykdommer (TDR).
Vaksine er en vår tids mest effektive våpen mot sykdom og fattigdom. De senere år har omtrent en fjerdedel av helsebistanden gått til vaksine. Norge støtter vaksinealliansen GAVI med 500 mill kroner årlig. GAVI er verdens viktigste finansieringsmekanisme for vaksine til fattige land men overlater forskning til mer spesialiserte institusjoner. GAVI spiller imidlertid en nøkkelrolle for nye vaksiner ved å trygge langsiktig finansiering, sikre vaksine til fattige, og oppnå prisreduksjon.
Når en ny vaksine mot tuberkulose foreligger vil GAVI derfor spille en hovedrolle. Fram til da vil GAVI fokusere på livreddende vaksiner som allerede er tilgjengelige på markedet, slik som vaksiner mot lungebetennelse (pneumokokk) og diaré (rotavirus). GAVI har siden oppstarten i 2000 støttet innføring av vaksiner mot hepatitt B, hjernehinnebetennelse og gulfeber i mer enn seksti land og bidratt til å øke den globale dekningen for basisvaksiner. WHO og UNICEF anslår at GAVIs innsats til sammen har reddet 2 millioner liv.
Innen en ny vaksine foreligger vil kampen mot tuberkulose måtte føres med andre midler. Støtten til Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) er spesielt viktig og står for 75 prosent av den internasjonale innsatsen mot tuberkulose. I 2008 støtter Norge Det globale fond med 375 mill kroner, derav en femtedel går til bekjempelse av tuberkulose. Nær 3 millioner pasienter har hittil fått behandling mot tuberkulose.
Norge er en betydelig støttespiller til WHO, som nylig lanserte reviderte retningslinjer for en samordnet behandling av tuberkulose og hiv. Dette har vist seg å ha god effekt og er særlig nyttig for land med helsepersonellmangel. Tuberkulose er således ikke bare en del av hiv-problemet, men også en del av løsningen. Økonomisk støtte kanaliseres også til sentrale globale aktører slik som Den internasjonale lungehelseunionen, Stop TB partnerskapet og den norske landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL).
Mer må selvsagt gjøres. Den globale handlingsplanen mot tuberkulose anslår et finansieringsgap på totalt 30 milliarder USD fram mot 2015, derav 6 milliarder USD til nye vaksiner, diagnoseverktøy og medisiner. Regjeringen vil fortsette å vurdere støtte til lovende vaksineprosjekter på grunnlag av ekspertanbefalinger og norske prioriteringer knyttet til global helse og fattigdomsreduksjon.