Skriftleg spørsmål fra Åse Michaelsen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1274 (2007-2008)
Innlevert: 12.06.2008
Sendt: 13.06.2008
Svart på: 17.06.2008 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Åse Michaelsen (FrP)

Spørsmål

Åse Michaelsen (FrP): Kan statsråden gjøre rede for hvordan dagens regelverk sikrer god forvaltning av den økonomiske verdien av forskningsresultater og kunnskap ervervet gjennom offentlig finansiert forskning?

Grunngiving

Undertegnede er positiv til et utstrakt samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitutt og høyere utdanning. Dette er nyttig både for lære- og forskningsaktørene, som kan dra nytte av næringslivets praktiske erfaring og kunnskap, og for næringslivet, som kan få hjelp til å utvikle og forbedre komplekse produkter og systemer.
Samtidig er det viktig at interaksjonen mellom offentlig finansiert forskning og private selskapers kommersialisering av produkter skjer i ordnede former. Selvsagt skal generelt kunnskap være allmenn tilgjengelig, men i mange tilfeller gjøres det ganske spesifikke nyvinninger som har en kommersiell verdi, og hvor man bør være bevisst på håndtering av denne verdien. For universitet og institutter har man i mange tilfeller samarbeidsavtaler med eksterne, kommersielle aktører som kjøper kunnskapen basert på kontraktsfestede avtaler. I andre tilfeller velger forskningsmiljøet selv å kommersialisere resultatene av forskningen. Dette anses som ganske uproblematisk.
Undertegnede er derimot opptatt av grensedragningen, som kan være vanskelig. Det er for eksempel tilfeller hvor offentlige midler brukes til forskning i universiteter og forskningsinstitutter, men hvor den tilegnede kunnskapen overføres enkeltaktører kostnadsfritt for kommersialisering, mens andre aktører i samme bransjen ikke får tilgang til den kunnskapen som er tilegnet gjennom offentlig finansiert forskningsarbeid.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: I de senere år har det vært et sterkere fokus i så vel i Norge som internasjonalt på at offentlig finansierte forskningsresultater skal komme samfunnet til nytte gjennom åpenhet og formidling og gjennom god håndtering av eierskap og kommersialisering. I Norge er det gjort lovendringer, og det er opprettet kommersialiseringsenheter ved de fleste universitetene, såkalte Technology Transfer Offices (TTO).
Lærerunntaket ble fjernet fra arbeidstakeroppfinnelsesloven ved en endring som trådte i kraft fra 1. januar 2003. Dette innebærer at også universitet eller høyskole kan kreve retten til patenterbare oppfinnelser helt eller delvis overført til seg, jf. § 4. Hensikten med lovendringen var å øke den næringsmessige utnyttelse av de oppfinnelser som har sitt utspring i forskning ved universiteter og høyskoler, uten å true institusjonenes tradisjonelle hovedoppgaver - fri forskning og høyere utdanning.
Videre ble prinsippet om akademisk frihet lovfestet ved en endring i universitets- og høyskoleloven som trådte i kraft fra 1. januar 2008. Loven § 1-5 sjette ledd slår fast at universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett og plikt til å offentliggjøre resultater av arbeidet. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på fagområdet.
Institusjonens styre kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det, men det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov.
Så vel universitetene som Norges forskningsråd profesjonaliserer seg nå på håndtering av immaterielle verdier. Forskningsrådets midler er sentrale i samarbeidsprosjekter mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner. Forskningsrådet har nylig vedtatt prinsipper for rådets rettighetspolitikk. Disse prinsippene understreker at det er et mål at resultatene skal komme samfunnet til nytte og at resultatene skal publiseres, beskyttes og utnyttes. Forskningsrådet legger som hovedregel opp til at det er opp til partene å avtale hvordan eiendoms- og utnyttelsesretten skal fordeles og forvaltes.
Universitets- og høyskoleinstitusjonene har et selvstendig ansvar for å utforme en rettighetspolitikk og praksis som passer til institusjonenes egenart. Dette arbeider institusjonene med. Kompetansen ved institusjonene har økt ved at det har blitt opprettet Technology Transfer Offices. Universitetene har også tatt initiativ til å utforme prinsipper for en felles rettighetspolitikk.
Jeg er helt enig med representanten Schmidt i at hovedprinsippet for det offentliges bevilgninger til forskning er at resultatene av denne forskningen skal komme samfunnet til nytte, og så langt som mulig være åpent tilgjengelige til bruk for så mange som mulig. Som spørsmålsstilleren er inne på, ligger utfordringen i å finne en god balanse mellom samfunnets behov for åpenhet og spredning av kunnskap og den enkelte virksomhets behov for eksklusive rettigheter og i noen grad hemmelighold. Det er ikke gitt at et regelverk klarer å løse denne utfordringen. Det kan variere i tilfelle fra tilfelle hva som gir mest samfunnsmessig nytte.
Norge har gjort endringer i lovverket som gjør at det norske lovverket er i tråd med internasjonalt regelverk. Som følge av endringene har bevisstheten rundt eierskap til rettigheter og kommersialisering økt i forskningssystemet. Dette er stadig et felt stadig i utvikling og vi må kontinuerlig vurdere om det kan være grunn til justering av regelverk/praksis.
Kunnskapsdepartementet har sett behov for å få belyst disse spørsmålene og har i brev fra mai 2007 bedt Forskningsrådet om en faglig vurdering av

- om det er behov for å utarbeide ytterligere nasjonale prinsipper/retningslinjer for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier fremkommet ved forskning finansiert av offentlige tilskudd? Vurderingen må ta utgangspunkt i et overordnet mål om størst mulig samfunnsnytte.
- hvilken form og detaljeringsnivå slike nasjonale prinsipper/retningslinjer eventuelt bør ha? Forskningsrådet bør synliggjøre ulike alternativer og drøfte fordeler og ulemper ved disse.
Vi ba også om at Forskningsrådet går i dialog med forskningsinstitutter, de regionale helseforetakene og næringslivet om disse spørsmålene. Jeg håper at Forskningsrådets vurdering vil gi oss et ytterligere grunnlag for å vurdere de spørsmål som representanten Schmidt tar opp.
Jeg kan også opplyse om at Kunnskapsdepartementet nylig har sendt et brev til Universitets- og høyskolerådet og Forskningsrådet hvor det bes om råd om hvordan graden av såkalt Open Access-publisering av fagfellevurderte vitenskapelige artikler kan økes i Norge. Open access publisering innebærer at materialet er fritt tilgjengelig på Internett. Dette har vi gjort nettopp med tanke på å sikre åpenhet og tilgjengelighet til offentlig finansierte forskningsresultater.