Dokument nr. 15:1295 (2007-2008) Innlevert: 13.06.2008 Sendt: 16.06.2008 Svart på: 19.06.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Jørund Rytman (FrP): Tall fra Utenriksdepartementet viser at det er lite norsk import fra de 50 fattigste landene i verden, og at det i 2005 ikke ble kjøpt varer for mer enn ca. 900 millioner kroner. Kjenner utenriksministeren tallene for de andre OECD-landene og hva vil utenriksministeren gjøre for å bedre handelen med de 50 fattigste u-land i verden?
Jonas Gahr Støre: Regjeringen ønsker å bidra til at utviklingslandene skal oppnå økonomisk vekst og redusert fattigdom gjennom deltakelse i internasjonal handel. Dette er en stor og vanskelig utfordring, ikke minst når det gjelder de aller fattigste utviklingslandene.Norge har siden 2002 gitt toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer fra de 50 fattigste utviklingslandene (MUL). Fra 1. januar i år ble denne nulltoll-ordningen utvidet til også å omfatte 14 lavinntektsland. Norge har med andre ord ingen tollbarrierer som begrenser importen fra de aller fattigste landene. Men erfaringene viser at det ikke er markedsadgang som er hovedutfordringen. Tall fra OECD viser at import fra MUL til Norge i årene 2004-2007 utgjorde mellom 0,25 % og 0,36 % av vår samlede import. Disse tallene er lave. De er omtrent på samme nivå som våre nordiske naboer, men noe under gjennomsnittet for alle OECD-landene, som er på mellom 0,54 % og 0,68 %. Utfordringen knyttet til liten import fra MUL er med andre ord ikke et særskilt norsk fenomen.Den viktigste lærdommen fra slike tall er likevel at markedsadgang alene ikke er tilstrekkelig til å integrere de fattigste utviklingslandene i det multilaterale handelssystemet og den globale økonomien for øvrig. Disse landene mangler nødvendige forutsetninger både når det gjelder kunnskap om reguleringer og handelsprosedyrer og når det gjelder egen produksjonskapasitet, infrastruktur og markedsføringskompetanse. Samtidig vil et generelt høyere kunnskapsnivå og bedre helsesituasjon i befolkningen ofte være viktige forutsetninger for sosial og økonomisk utvikling. Regjeringens utviklingssamarbeid er med andre ord også av betydning i denne sammenhengen. Regjeringen har sett behovet for å styrke det handelsrettete utviklingssamarbeidet og la derfor frem en egen handlingsplan i november 2007. Der framgår det at målet er å medvirke til at utviklingslandene, og spesielt MUL, oppnår bærekraftig økonomisk vekst, økt sysselsetting, redusert fattigdom og forbedret velferd for hele befolkningen. Afrika og de minst utviklede landene prioriteres som målgruppe og Norge vil bidra der vi har spesiell kompetanse og forutsetninger for å oppnå gode resultater. Samarbeidet skal bygge på Regjeringens plattform fra Soria Moria og satsingsområdene er godt styresett og korrupsjonsbekjempelse – herunder handelspolitikk, handelsfasilitering, standarder og handel, etisk og ansvarlig handel, samt regional handel og økt deltakelse for kvinner i handelsrettet virksomhet. Opptrappingen av denne innsatsen vil skje både gjennom multilaterale organisasjoner og i det bilaterale utviklingssamarbeidet.Som et ledd i oppfølgingen etter utvidelsen av den norske GSP-ordningen, som ble gjort gjeldende fra 1. januar i år, vil informasjonsarbeidet om GSP-ordningen bli styrket, slik at utviklingslandene blir bedre i stand til å utnytte den markedsadgangen de faktisk har. Parallelt med og uavhengig av det handelsrettete utviklingssamarbeidet, vil Regjeringen videreføre arbeidet for et balansert resultat i WTO-forhandlingene som også ivaretar utviklingslandenes situasjon og interesser.