Jan Sahl (KrF): Hindrer foreliggende Ot.prp nr. 61 under bestemmelsene i §§ 1 og 2 bygging av privat kraftverk på et fritt og selvstendig grunnlag i Norge, basert på norske vannkraftressurser/vassdrag som rinner til Sverige, svenske vassdrag regulert i tunnel til Norge og samisk kraftutbygging, og harmonerer den problemstilling i forhold til lovforslaget, EØS-avtalen, Lov -1931-06-12-1, ILO-konvensjonen 169, Artikkel 27 i FN-konvensjonen og øvrige folkerettslige bestemmelser om særlige rettigheter for samene?
Grunngiving
Planlagt grenseoverskridende og samisk kraftutbygging i Nordland fylke og foreliggende ”Forslag til lov om endring i lov om erverv av vannfall, .. ”
MuskenSenter AS, Musken i Tysfjord kommune – et lulesamisk selskap - har planlagt og prosjektert betydelig vannkraftutbygging i grensetraktene i kommunene Tysfjord og Fauske, og har flere større vannkraft prosjekter under planlegging i Laponia.
En vesentlig del av landets vannkraftressurser i grensetraktene mellom Fauske og Narvik er vannressurser som tilhører og forvaltes av den svenske stat, svenske samebyar og svenske lulesamer. Det gjelder her vannkraftressurser/norske vassdrag som rinner til Sverige og som er en ressurs/grunnlag for svensk elkraftproduksjon.
Foreliggende ”Forslag til lov om endring i lov om erverv av vannfall,” fastsetter at, for vannfall (vassdrag) som skal utnyttes til kraftproduksjon må vedkommende utbygger erverve eiendomsrett til vannfallet, med hjemmel i kapittel I, i foreliggende forslag til lov om endringer.
I nærværende forslag til lov gjøres deriblant følgende endringer, sitat:
§ 1 skal lyde:
”Landets vannkraftressurser skal tilhøre allmennheten og forvaltes til det felles beste. Dette sikres ved en eierstruktur basert på prinsippet om offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunal og kommunalt nivå.”
”Uten tillatelse av Kongen (konsesjon) kan ingen andre enn staten med full rettsvirkning erverve eiendomsrett til vannfall (fall eller stryk) .. osv.
Erverv av andre rettigheter over vannfall enn eiendomsrett som nevnt i første punktum kan bare skje med hjemmel i kapittel I”
§ 2 første ledd lyder slik:
”Foretak organisert etter lov om statsforetak, norske kommuner og fylkeskommuner kan få konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall på nærmere betingelser Kongen fastsetter. Konsesjon kan også gis til bestemt selskap, foretak, lag ..” osv.
Justisdepartementet anfører i sitt brev av 29.04.08 til Olje- og energidepartementet, i denne sammenheng under pkt. 3. Forhold til ILO konvensjonen nr. 169, sitat:
”Dersom samene som folk, i medhold av artikkel 14 nr. 1, jf. artikkel 15 nr. 1, eventuelt har en eksisterende rett til å utnytte vannkraft i Norge, må staten anerkjenne og sikre denne retten.”.
Industrikonsesjonsloven 14. des. Nr. 16 1917 fastsetter under første ledd:
”Norske statsborgere og statsborgere i andre stater som er parter i EØS-avtalen, andre utlendingen og juridiske personer, kan under særlige omstendigheter få konsesjon til å erverve eiendomstett til vannfall på de nærmere bestemmelser Kongen fastsetter.”
Se også dom i EFTA-domstolen av 26. juni 2007 om forskjellsbehandling mellom offentlige og private, herunder samer og andre bestemmelser om særlige rettigheter for samene.
Disse bestemmelsene leder etter min oppfatning til at private – herunder samene – hadde rett til å utnytte vannkraft i Norge. Samenes rett til fortsatt å utnytte vannkraft i Norge skal anerkjennes og sikres, slik det forutsetningsvis fremgår av departementets brev.