Skriftleg spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1351 (2007-2008)
Innlevert: 23.06.2008
Sendt: 23.06.2008
Svart på: 26.06.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): En europeisk undersøkelse viser at Norge er det farligste land i Europa for fotgjengere som krysser fotgjengerfelt. Tallet har økt betydelig i år. Parallelt med denne informasjonen kommer opplysninger fra UP om at de vil bruke mer ressurser mot menn som i ruspåvirket tilstand forårsaker mange alvorlige trafikkulykker, menn som ofte har kriminell bakgrunn. UP sier fokus på denne gruppen er viktigere enn å ta de mindre forseelsene.
Hvordan vil statsråden sikre et fokus på trafikksikkerhetsarbeidet som gir større effekt?

Grunngiving

Det kan se ut som om begge disse forholdene kommer overraskende på de ulike myndighetsinstanser som arbeider med trafikksikkerhet innenfor en samlet nullvisjon. Samme null-visjon fremstår som en hån mot både ofre og etterlatte når vi opplever sterk økning i antall drepte i veitrafikken samtidig som myndighetene er vel kjent med at i alle fall fysiske midtdelere effektivt fjerner dødsulykker.
Disse to eksempelene fotgjengerulykker og yngre menn med stor trafikkfarlig adferd, fremkommer gjennom statistisk materiale. Det er grunn til å etterspørre bredere og grundigere registrering og analyse av alle typer trafikkulykker i arbeid for å redusere alle typer skader. Særlig gjelder dette dødsulykker. Det kan derfor være grunn til å se nærmere på nye analyser av tilgjengelig ulykkesdata, utvidet registrering av ulykkesdata samt vurdering både på kort og på lang sikt for å øke effekten i trafikksikkerhetstiltakene i Norge. Det kan bl.a. være en god ide å få fremlagt en egen stortingsmelding om transportsikkerhet.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg ser med stor bekymring på ulykkesutviklingen så langt i 2008, herunder de mange fotgjengerulykkene. Jeg følger utviklingen nøye og tok derfor initiativ til et møte 4. juni d.å. med de sentrale aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet for å diskutere felles tiltak på både kort og lang sikt.
Trafikksikkerhetsarbeidet er i stor grad basert på forskning og analysearbeid, ettersom en vitenskapelig og kunnskapsbasert tilnærming er en av grunnpilarene i nullvisjonen. I tillegg til forskning på området, får vegmyndighetene et solid kunnskapsgrunnlag fra Statistisk sentralbyrås vegtrafikkulykkesstatistikk, Statens Havarikommisjon for transport sine undersøkelser, samt Statens vegvesens dybdeanalyser av samtlige dødsulykker siden 2005.
Det er nettopp en analyse av de siste års ulykkesdata som har ført til at Statens vegvesen i 2008 har utarbeidet en ny håndbok med reviderte gangfeltskriterier, og at etaten nå er i gang med en gjennomgang av samtlige gangfelt på riksveger med fartsgrense 60 km/t for å sikre at disse er tryggest mulig. Dette er et viktig tiltak for å øke fotgjengersikkerheten.
Analyse av ulykkesdata og ikke minst funn fra vegvesenets dybdeanalyser har også ført til større fokus både hos vegmyndighetene og politi på høyrisikogruppene i trafikken. Unge menn og ruspåvirkede førere, er som representanten Sortevik fremhever, slike høyrisikogrupper. Disse gruppene er vanskelige å nå gjennom det tradisjonelle trafikksikkerhetsarbeidet, og Statens vegvesen startet på denne bakgrunn i 2007 et fireårig etatsprosjekt om høyrisikogrupper som vil legge viktige premisser for den videre innsats. Et av tiltakene jeg lanserte i ovennevnte trafikksikkerhetsmøte 4. juni var en innstramming av prikkbelastningsordningen, som nettopp er utformet for å treffe førere som gjentatte ganger oppviser aggressiv og trafikkfarlig atferd ved alvorlige brudd på vegtrafikkloven. Denne typen målrettet innsats mot risikofaktorer i trafikken vil ventelig gi ytterligere effekt i trafikksikkerhetsarbeidet, samtidig som den brede og helhetlige tilnærmingen må fortsette.
Et sikkert transportsystem prioriteres høyt av regjeringen. Vi er nå i ferd med å utforme trafikksikkerhetspolitikken for perioden 2010-2019. Denne vil bli presentert for Stortinget i forbindelse med Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2010-2019.