Skriftleg spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1395 (2007-2008)
Innlevert: 30.06.2008
Sendt: 01.07.2008
Svart på: 04.07.2008 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvor mye statsstøtte gis det til forskjellige former for kjøttreklame for å få nordmenn til å spise mer kjøtt, og hvor mye gis i statsstøtte til f.eks. offentlige ernæringsråd og andre mathelseorganer, som råder nordmenn til å kutte ut kjøtt, og heller spise frukt, grønnsaker og fisk?

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Norsk landbrukspolitikk legger opp til at Norge så langt som mulig skal være selvforsynt med de matvarer som naturlig kan produseres i Norge. Det vil i hovedsak si kjøtt, melk, egg, poteter og lagringssterke grønnsaker som eks. gulrot. Ut over dette har vi produksjon av korn og en del grøntprodukter som delvis dekker den norske etterspørselen. For å sikre nasjonal avsetning av husdyrproduktene, er norsk landbruk avhengig av overføringer og et betydelig tollvern for disse produktene. Dette skyldes blant annet et høyt kostnadsnivå i Norge generelt.
Denne politikken fører til at særlig kjøtt har et høyere prisnivå i Norge enn for eksempel i våre naboland. For frukt, bær og grønnsaker har vi kun tollbeskyttelse for norskproduserte produkter, og kun i de deler av året det er behov for å beskytte norsk produksjon. For mange produkter (for eksempel sitrusfrukter) har vi ikke toll i det hele tatt. Dette er med på å bidra til at frukt, grønnsaker og bær relativt sett er rimeligere her enn i de fleste andre industriland. Forbruket av kjøtt i Norge ligger også under mange andre sammenlignbare land.
Når det gjelder midlene som bevilges til Opplysningskontoret for kjøtt (OFK), bevilges disse over fondet for omsetningsavgift. Omsetningsavgiften kreves inn i oppgjøret til primærprodusentene med hjemmel i omsetningsloven (lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror) § 5 annet ledd. Loven sier at midlene skal brukes til å fremme omsetningen av landbruksvarer, og de blir i hovedsak brukt i forbindelse med markedsregulerende tiltak. Det er Omsetningsrådet som styrer pengene, og de kan bare brukes etter vedtak av rådet og til å fremme omsetningen av vedkommende vare.
Staten (LMD) har ikke direkte styringsrett hva gjelder midlene, men er i lovens § 11 fjerde ledd gitt en begrenset adgang til å omgjøre Omsetningsrådets vedtak om bruk av avgiftsmidlene, dersom vedtaket er i strid med lov, forskrift eller gjeldende jordbruksavtale. Kongen kan gjøre om vedtak dersom de er i strid med samfunnsinteresser.
OFK er ikke et statlig eid kontor, men er et bransjekontor administrativt underlagt Nortura BA med et eget styre bestående av representanter fra Nortura og fra KLF (Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund). OFK jobber med generisk markedsføring (merkenøytral informasjon) om kjøtt og kjøttvarer. Kontoret har kunnskap om kjøtt, ernæring, tilberedning av mat samt kompetanse om markedet, spisevaner og forbrukerbehov. En betydelig grad av informasjonen er i dag rettet mot sunt og riktig kosthold.
Landbruks- og matdepartementet anser ikke bevilgningen over omsetningsavgiften for å være en statlig sponsing (støtte) av markedsføring av kjøtt. Departementet registrerer at næringen selv gjennom Omsetningsrådet prioriterer å benytte en andel av avgiftsmidlene, som er produsentfinansiert, til å fremme vedkommende vare i tråd med omsetningslovens formål. Det er også grunn til å merke seg at små aktører innenfor kjøttbransjen som driver i konkurranse med store aktører, uttrykker et sterkt ønske om at den generiske markedsføringen gjennom opplysningskontoret opprettholdes. Det skyldes blant annet at de selv ikke har midler til å erstatte den generiske markedsføringen med egen markedsføring på samme måte som de store har, og at effekten av en fjerning ville kunne være redusert konkurranse i markedet.
Når det gjelder spørsmål knyttet til støtte til offentlige ernæringsråd og andre mathelseorganer og opplysningsvirksomhet for matvarer utenom jordbrukssektoren viser jeg til de ministre som har ansvar for disse sakene.