Sonja Irene Sjøli (H): I forbindelse med behandlingen av Dok. nr. 8:50 (2005-2006) vedtok et enstemmig storting følgende: «Stortinget ber Regjeringen i tilknytning til budsjettforslaget for 2007 legge frem forslag til endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet.» Regjeringen har ikke kommet med forslag til endring slik Stortinget ba om.
Hva skyldes forsinkelsen, og når kan Stortinget vente å få seg forelagt en sak som følger opp Stortingets vedtak og forutsetninger?
Grunngiving
I lov om folketrygd § 12-2 fastslås som vilkår for rett til uførepensjon medlemskap i folketrygden de siste tre år frem til uføretidspunktet. Dette gjelder ikke for person som har vært medlem av folketrygden i minst ett år umiddelbart før det ble satt frem krav om pensjon, dersom a) vedkommende ble ufør før fylte 26 år, og da var medlem i folketrygden, eller b) vedkommende etter fylte 16 år har vært medlem i folketrygden med unntak av maksimum fem år.
Stadig flere nordmenn arbeider lengre perioder utenfor landets grenser, for så å vende tilbake. Bestemmelsen om at man etter fem år eller mer i utlandet igjen må opparbeide rett til uførepensjon i tre år, virker særlig urimelig dersom man har mange års medlemskap i folketrygden fra tidligere yrkesaktive perioder i Norge. Dersom man kommer til Norge uten tidligere å ha opptjening i folketrygden, er det rimelig med en opptjeningstid på tre år før man oppnår rett til ytelser.
Da Stortinget behandlet Dok. nr. 8:50 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 138 (2005-2006), uttalte daværende Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen følgende: "Dersom det skal foretas en lovendring som foreslått, antar jeg at endringer rett og slett bør gå ut på at personer som blir uføre før treårskravet er oppfylt, minst gis ytelser svarende til det som er opptjent i folketrygden i tiden mellom fylte 16 år og uføretidspunktet, enten denne opptjeningen har form av pensjonspoeng eller botid i Norge. Ytelser vil da bli gitt i alle tilfelle der det foreligger minst tre års botid eller tre år med pensjonspoeng."
I sitt forslag til statsbudsjett for 2007 står det i St.prp. nr. 1 (2006-2007) AID: "På bakgrunn av Dokument nr. 8:50 (2005-2006), og Innst. S. nr. 135 (2005-2006) er det igangsatt et arbeid for å vurdere konkrete endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet. Det har ikke vært mulig å ferdigstille dette arbeidet i forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet. Et viktig element i arbeidet er å få sikre anslag over de økonomiske konsekvensene av endringene. Det vil bli arbeidet videre med saken med sikte på en avklaring, der en også kan se et forslag i lys av det arbeidet som nå gjøres i utvalget som vurderer folketrygdens uførepensjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte."
Regjeringen har etter dette hatt drøyt halvannet år på seg til å komme tilbake til Stortinget "på egnet måte," men Stortinget har hittil ikke fått seg forelagt noe som indikerer at det har skjedd noen utvikling i saken. Samtidig avdekkes stadig flere saker hvor mennesker rammes av treårsregelen på en slik måte at de ikke har rett på uførepensjon, til tross for langvarig (og full) opptjening i folketrygden, før arbeidsforhold ble innledet utenfor landets grenser.
Senest skjedde dette i Eidsvoll og Ullensaker Blad, onsdag 30. juli 2008, hvor en person som har betalt inn til folketrygden i 31 år, står uten rett til uførepensjon på grunn av treårsregelen. Dette er et urimelig utslag av regelverket, som bidrar til å svekke legitimiteten til trygdesystemet. Regjeringen bes derfor om å sette fortgang i arbeidet med å følge opp Stortingets enstemmige vedtak i Innst. S. nr. 135 (2005-2006).