Torbjørn Hansen (H): Mattilsynet i Hedmark og Oppland er både anmeldt og stevnet for tingretten etter at de vedtok å gi fire hunder tilbake til en oppdretter i Åsnes.
Er statsråden enig i at situasjonen i saker der det avdekkes brutalitet mot dyr ikke alltid "avhjelpes" ved at dyreholdet reduseres og at regionkontorets vedtak i "Åsnes-saken" derfor kan være av prinsipiell interesse?
Grunngiving
Media har i den senere tid, senest ved oppslag i Aftenposten 12. august 2008, satt søkelyset på en sak fra Åsnes i Hedmark der en hundeeier i mai i år ble frattatt retten til å ha 22 hunder. Vedtaket ble fattet av dyrevernnemnda. De lokale veterinærene dokumenterte mangel på mat og drikke, sykdom og uhygieniske forhold, samt svært brutale avlivningsmetoder. Da dyrevernnemnda og politiet undersøkte forholdene på kvinnens småbruk, fant de 20 hundekadavre i en gjødselhaug, flere med kulehull i kroppen. Av de 25 hundene som ble tatt i forvaring, måtte tre avlives.
I juli overprøvde Mattilsynet dyrevnernemnda, og kom til at kvinnen skulle få beholde fire hunder. Dette vedtaket har medført sterke reaksjoner.
Personene som har overtatt hundene har gått til sak mot Mattilsynet for å få vedtaket kjent ugyldig. Talspersonen for gruppen, Trine Møller, uttaler at Mattilsynet må ha gjort en feil i saksbehandlingen, og at det er opplagt at kvinnen ikke burde få tilbake hundene.
Daværende leder i dyrevernnemnda i Kongsvinger og omegn, Odd Ivar Krok, fratrådte sin stilling i protest, og 4. august politianmeldte han Mattilsynet region Hedmark og Oppland for å ha utvist grov uforstand i tjenesten, samt brudd på dyrevernloven ved å ha medvirket til at dyr lider i utrengsmål.
NRK meldte 22. juli 2008 at verken Mattilsynet sentralt eller Landbruks- og matdepartementet vil overprøve vedtaket.