Skriftleg spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1435 (2007-2008)
Innlevert: 22.08.2008
Sendt: 22.08.2008
Svart på: 28.08.2008 av justisminister Knut Storberget

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): EU har fastsatt en rekke regler som skal gjelde for børsnoterte selskaper i Norge. Justisdepartementet har likevel foreslått at disse reglene skal gjelde for langt over 200 selskaper som ikke er børsnoterte.
Hvordan samsvarer dette med Regjeringens handlingsplan om nyskaping og produksjon, der det heter at det er ”viktig å forebygge at næringslivet blir pålagt nye uhensiktsmessige krav”?

Grunngiving

På flere punkter krever EU-direktiv 2007/36 innføring av særlige regler for generalforsamlingene i børsnoterte selskaper. Reglene er rent EU-initierte, det er ikke dokumentert at det finnes noe reelt behov for dem i Norge. Blant annet innebærer reglene strengere regler for hvordan generalforsamlinger skal innkalles og avholdes. I høringsbrev 4. juli 2008 har Justisdepartementet, nesten av rent tekniske hensyn, foreslått at reglene skal gjelde for alle allmennaksjeselskaper, ikke bare de børsnoterte.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg forstår det slik at spørsmålet knytter seg til høringsbrevet fra Justisdepartementet 4. juli 2008 om gjennomføring av direktiv 2007/36/EF om utøving av visse aksjeeierrettigheter i selskaper som er notert på regulert markedsplass, og om forenkling av reglene om utsending til aksjeeierne av dokumenter som skal behandles på generalforsamlingen. Forslagene i det aktuelle høringsbrevet er et utgangspunkt for det senere lovarbeidet i saken. Oppfølgingen av forslagene i høringsbrevet vil på vanlig måte skje gjennom en odelstingsproposisjon til Stortinget, der det legges frem et lovforslag som er drøftet og vurdert på bakgrunn av de innspillene som innkommer i høringen.
Forslagene dreier seg i hovedsak om presiseringer i regelverket når det gjelder aksjeeiernes rettigheter i forbindelse med generalforsamlingen. Det dreier seg om krav til hva som skal fremgå av innkallingen, frister for innkallingen, rett til å sette saker på dagsordenen og å fremsette forslag, retten til å delta og stemme osv. Norsk rett inneholder allerede i dag denne typen krav, og de presiseringene som foreslås til gjennomføring av direktivet, vil etter departementets foreløpige vurdering ikke påføre selskapene nevneverdige byrder. I den grad selskapene pålegges nye krav innebærer det for øvrig en tilsvarende forenkling for aksjeeierne når det gjelder muligheten til å delta og utøve innflytelse på generalforsamlingen. En slik interesseavveiing mellom selskapets og aksjeeiernes interesser, der selskapene pålegges visse byrder ut fra hensynet til aksjeeierne, er i utgangspunktet innenfor prinsippene i den ovennevnte handlingsplanen.
For øvrig inneholder høringsbrevet to forslag som vil innebære en betydelig forenkling. For det første åpnes det for at selskapene kan la aksjeeierne delta på generalforsamlingen på avstand, ved bruk av elektroniske hjelpemidler. For det andre foreslås det at det ikke lenger skal kreves at dokumentene til generalforsamlingen sendes til alle aksjeeierne, men at dokumentene gjøres tilgjengelige på selskapets internettsider, og at aksjeeierne får informasjon om hvor de eventuelt kan henvende seg for å få tilsendt dokumentene.
Departementet legger i høringsbrevet til grunn at det ikke er uhensiktsmessig å pålegge også allmennaksjeselskaper som ikke er børsnotert, de samme kravene som følger av direktivet. Begrunnelsen for dette fremgår i punkt 1.3 i høringsbrevet. Departementet uttaler der at det ikke uten videre kan legges til grunn at en slik styrking av aksjeeierrettighetene som direktivet legger opp til, ikke kan være hensiktsmessig for allmennaksjeselskaper mer generelt.
Videre fremgår at departementet særlig har vurdert om kravet til å ha en hjemmeside på internett der selskapet må gjøre informasjon om generalforsamlingen tilgjengelig for aksjeeierne, ikke skal gjelde for allmennaksjeselskaper som ikke er børsnotert. Om dette uttaler departementet i høringsbrevet:

"Departementet antar imidlertid at de fleste allmennaksjeselskaper i dag uansett vil ha opprettet en hjemmeside på internett, og at et slikt krav derfor neppe vil være særlig byrdefullt for selskapene. Kravet om en slik hjemmeside gir videre mulighet for en betydelig forenkling av kravene til utsendelse av dokumenter til generalforsamlingen, se punkt 3."