Skriftleg spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:1574 (2007-2008)
Innlevert: 24.09.2008
Sendt: 24.09.2008
Svart på: 30.09.2008 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Det fremkom i DN 22. september 2008 at prissamarbeid er utbredt. To av ti virksomheter sier de har kjennskap til prissamarbeid i egen bransje. Statsråden har tidligere uttalt at hun arbeider iherdig med et lovforslag om temaet, og slike lover er vedtatt i andre land.
Når vil statsråden legge frem sak for Stortinget om endringer i reglene om immunitet i kartellsaker, og ser statsråden et behov for å øke ressursene til Konkurransetilsynet?

Grunngiving

Dagens Næringsliv viste mandag 22. september 2008 til at to av ti virksomheter sier de har kjennskap til prissamarbeid i egen bransje. 17 prosent sier at de har mistanke om at leverandørene driver med dette. Arne Røed Simonsen i Næringslivets Sikkerhetsråd uttaler at "Vår undersøkelse tyder på at prissamarbeid er like utbredt som korrupsjon."
Advokat Arnhild Gjønnes i NHO sier at "Selv om noe kan være mørketall, så er det likevel store tall som kommer frem." Videre påpeker Gjønnes at "Det er også viktig å gjøre bedrifter oppmerksom på at de kan få immunitet hvis de går til Konkurransetilsynet med opplysninger om prissamarbeid eller kartellvirksomhet."
Høyre påpekte i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 258 (2007-2008), sammen med en samlet opposisjon, at det er viktig at det er et rammeverk for en effektiv avsløring og bekjempelse av konkurransekriminalitet. Fra Konkurransetilsynets side fremholdes at en mer effektiv lempningsregel vil være et virkemiddel for å kunne avdekke konkurransekriminalitet. Vi fremmet derfor forslag om at Regjeringen skulle foreta en gjennomgang av dagens ordning for lempning i Konkurranseloven med sikte på en mer effektiv regel. Regjeringspartiene støttet at det i større grad satses på etterforskning av alvorlig konkurransekriminalitet og en lempningsordning.
I leserinnlegg av 2. september 2008 skriver fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys at:

"I mai i år bad eg Konkurransetilsynet om å utarbeide forslag til lovendringar som skal styrkje både denne gruppa og situasjonen til varslerane. Denne utgreiinga mottok eg i juni, og departementet jobbar no iherdig med den vidare behandlinga slik at eit lovforslag kan leggjast fram for Stortinget så snart som mogeleg. Lovendringane vil bli ein del av ein større tiltakspakke for å styrkje handhevinga av konkurranselova."

Undertegnede tok opp ressurssituasjonen til Konkurransetilsynet i spørsmål nr. 1406, datert 15.08.2008.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Jeg viser til tidligere spørsmål nr. 1406 til skriftlig besvarelse 15. august fra Torbjørn Hansen, og til mitt svar av 21. august 2008. I svaret fram gikk det at jeg i mai 2008 ba Konkurransetilsynet om å utrede behovet for lovendringer for blant annet å styrke lempningsprogrammet i konkurranseloven. Jeg mottok denne utredningen 1. juli 2008. Utredningen som jeg fikk fra tilsynet, var et innspill til departementet som må bearbeides for å bli en lovutredning og et lovforslag som kan sendes på høring. Forslaget må være konsistent med prinsipper som gjelder i lovgivningen ellers, blant annet prinsipper for bekjempelse av annen økonomisk kriminalitet og brudd på annen næringslovgivning. Dette er viktig for at innbyggere og næringsliv skal kunne innrette seg etter et forutberegnlig rettsystem. Jeg tar sikte på at forslaget sendes på høring høsten 2008 med vanlig høringsfrist, slik at forslaget kan fremlegges for Stortinget våren 2009.
Forslaget fra tilsynet går ut på å avhjelpe noen av svakheter som er påpekt ved den gjeldende lempningsordningen. Vi har allerede en lempningsordning som ble vurdert tilstrekkelig i forbindelse med vedtakelse av konkurranseloven i 2004. Det som er påpekt som mulig problemer på lovsiden, er at personer som søker lempning på vegne av et foretak, utsetter seg selv og andre ansatte for en mulighet for personstraff. Dette har tilsynet allerede søkt å avhjelpe gjennom en avtale med påtalemyndigheten, men det vil gi en større forutberegnlighet om en slik ordning har en lovmessig forankring. Videre foreslår tilsynet en lovendring som innebærer at en som søker lempning, ikke utsetter seg for en større risiko for erstatningsplikt enn en som ikke søker lempning. Dette skal samtidig ikke svekke erstatningsretten for skadelidte. Erstatningsinstituttet er viktig for å kompensere skadelidte, og har en egen preventiv verdi. Erstatningsinstituttet bør derfor ikke svekkes.
Jeg vil påpeke at disse lovforslagene ikke alene er tilstrekkelig for å avhjelpe alle svakheter som er påpekt i lempningsprogrammet. Blant annet er det utrykt ønske om mer veiledning om lempningsprogrammet, slik at forutberegneligheten i ordningen og tilliten til lempningssystemet vil øke. Jeg legger til grunn at Konkurransetilsynet vil følge opp dette behovet.
Som jeg har påpekt tidligere, er jeg svært opptatt av å bekjempe konkurransekriminalitet. Konkurransekriminalitet skader samfunnet generelt ved å hindre innovasjon og en effektiv utnytting av ressursene, og mer direkte ved å øke prisnivået for private og offentlige kunder. I tillegg til å tilføre budsjettmidler vil Konkurransetilsynets arbeid styrkes ved at tilsynet anvender sine ressurser på en best mulig måte. Jeg har derfor i tildelingsbrevet for 2008 gitt tilsynet i oppgave å gjøre systematiske evalueringer av sitt eget arbeid både for å kunne vurdere tilsynets ressursbruk, og for at tilsynet skal kunne prioritere de ressursene det er tildelt på best mulig måte. Når det gjelder ressursene til tilsynet i 2009, vil dette bli lagt fram i statsbudsjettet.