Skriftleg spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:64 (2008-2009)
Innlevert: 10.10.2008
Sendt: 10.10.2008
Svart på: 21.10.2008 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Konkurransemyndighetene grep inn overfor Statkrafts erverv i Agder Energi og Trondheim Energiverk. Det siste valgte regjeringen å sette til side av politiske hensyn, noe som var uheldig for konkurransesituasjonen i Midt-Norge. Høyre og Venstre har fremmet forslag om at det skal utredes en modell om at Statkrafts eierandeler i regionale kraftselskaper kan eies av staten direkte.
Hva er konkurransemyndighetenes vurdering av konkurransesituasjonen i kraftsektoren i dag, og vil et slikt grep virke positivt på konkurransen?

Grunngiving

Det vises til oppslag på Konkurransetilsynets hjemmesider "Fortsatt utfordringer i kraftmarkedet", datert 13.09.2007 og til Innst. O. nr. 78 (2007-2008) hvor Høyre og Venstre fremmet følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen utrede en modell for hvordan Statkrafts eierandeler i de regionale kraftselskaper kan eies av staten direkte eller gjennom et annet statlig selskap.»

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Jeg viser til brev av 10. oktober i år fra Stortingets Presidentskap med spørsmål fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen om hvordan konkurransemyndighetene vurderer konkurransesituasjonen i kraftsektoren. Representanten Hansen viser til at Høyre og Venstre i Innst. O. nr. 78 (2007-2008) fremmet forslag om at Regjeringen skulle utrede en modell der Statkrafts eierandeler i regionale kraftselskaper kan eies av staten direkte, og representanten spør om et slikt grep vil virke positivt på konkurransen.

Situasjonen i kraftmarkedet

Regjeringen er opptatt av at det skal være virksom konkurranse mellom norske produsenter av elektrisk kraft. Markedet for kraft er i utgangspunktet nordisk, der norske kraftprodusenter konkurrerer med kraftprodusenter i Sverige, Danmark og Finland, i det såkalte engrosmarkedet. På grunn av flaskehalser i overføringssystemet vil det nordiske markedet i perioder splittes opp og ha forskjellige priser i ulike områder, noe som skjer gjennom prissettingen på kraftbørsen Nord Pool Spot. Per i dag har det vist seg nødvendig med tre prisområder i Norge (Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge), ett i Sverige, ett i Finland og to i Danmark for å håndtere mangelfull overføringskapasitet. I de perioder det er begrensninger i overføringskapasiteten, kan det være nødvendig å vurdere konkurransesituasjonen innen hvert område.
Konkurransetilsynet gjorde en grundig analyse av konkurransesituasjonen i kraftmarkedet i forbindelse med sin behandling av Statkrafts erverv av 45,5 prosent av aksjene i Agder Energi AS og 100 prosent av aksjene i Trondheim Energiverk AS i 2002. I begge saker kom konkurransemyndighetene til at ervervene forsterket en vesentlig begrensning av konkurransen i engrosmarkedet, og ervervene ble godkjent på vilkår om avhending av annen produksjon i samme område. De konkurransemessige vurderingene ble opprettholdt i 2005 av Konkurransetilsynet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet, selv om Regjeringen ut fra andre hensyn, herunder industrielle hensyn, reduserte kravene til avhending av annen produksjonskapasitet som forutsetning for Statkrafts kjøp av Trondheim Energiverk.
Konkurransemyndighetene følger nøye konkurranseforholdene i kraftmarkedet. I 2003 tok daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet initiativ til å opprette en ekspertgruppe som senere avga en rapport til departementet (fotnote 1). Videre initierte departementet et utredningsarbeid for å kartlegge kryssende eierskap mellom kraftselskaper og kraftverk i Norge (fotnote 2). Det kan også nevnes at de nordiske konkurransemyndighetene utarbeidet en rapport i 2007 om utviklingen i det nordiske kraftmarkedet (fotnote 3). Arbeidet satte særlig søkelyset på ny produksjonskapasitet og ny overføringskapasitet for å styrke markedets funksjonsmåte.
I henhold til konkurranseloven § 16 skal Konkurransetilsynet gripe inn mot en foretakssammenslutning dersom tilsynet finner at den vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål. Etter lovens § 18 skal partene i en foretakssammenslutning over en viss størrelse sende melding til Konkurransetilsynet. I tillegg er Statkraft og de regionale selskapene Statkraft har eierandeler i, pålagt en særskilt meldeplikt som går lengre enn den ordinære meldeplikten for foretakssammenslutninger. Dette gir Konkurransetilsynet anledning til å følge utviklingen i markedsstrukturen nøye.
I hvor stor grad det nordiske markedet splittes opp på grunn av flaskehalser i overføringssystemet, vil ha avgjørende betydning for om markedsmakt kan utøves i kraftmarkedet i tiden fremover. Konkurransemyndighetene støtter derfor de tiltak som de nordiske systemoperatørenes organisasjon Nordel har blitt enige om å investere i. Nordel vil i tiden frem til 2013 ha utbedret fem snitt i det nordiske nettet, noe som vil bidra til færre flaskehalser og dermed mindre mulighet til å utøve markedsmakt.

Forslaget i Innst. O. nr. 78 (2007-2008)

Representanten Hansen viser til et forslag, fremmet av Høyre og Venstre, om utredning av en modell der Statkrafts eierandeler i regionale kraftselskaper kan eies av staten direkte. Representanten spør om et slikt grep vil virke positivt på konkurransen.
Den foreslåtte modellen innebærer i utgangspunktet at Statkrafts markedsposisjon er tenkt tilbakestilt til slik strukturen var før Statkraft kjøpte seg inn i BKK AS, Skagerak Energi, Agder Energi og Trondheim Energiverk. Tiltaket vil være inngripende på viktige industri- og sektorpolitiske forhold, og vil samtidig innebære at de samfunnsøkonomiske gevinstene ved de ulike foretakssammenslutningene går tapt. Jeg understreker at dersom representantene for de to partiene hadde fått tilslutning for sitt forslag, måtte disse konsekvensene vært vurdert grundig av rette myndighet, nærings- og handelsministeren som eier av Statkraft og olje- og energiministeren som sektorminister.
Forslaget fra Høyre og Venstre fikk ikke tilslutning i Stortinget. Jeg har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å be Konkurransetilsynet bruke sine knappe ressurser på å foreta en nærmere vurdering av hvordan forslaget hadde påvirket konkurransesituasjonen i kraftmarkedet dersom det hadde blitt gjennomført. Det er videre et komplisert spørsmål om tiltaket vil være proporsjonalt i forhold til det problemet det er ment å løse. I tillegg vil det også være et spørsmål om tiltaket er målrettet, eller om det finnes andre og mindre inngripende tiltak som virker like godt eller bedre for konkurransen. Etter min mening tilsier ikke dagens konkurransesituasjon i kraftmarkedet at det er behov for et slikt inngripende tiltak som Venstre og Høyres representanter har foreslått.
Jeg vil understreke at konkurranseloven ikke gir hjemmel til fisjon. Et tiltak som fradeler Statkraft kraftselskaper som det i dag eier eller er deleier i, kan derfor ikke hjemles i konkurranseloven.

------------------

Fotnote 1) Torstein Bye, Nils-Henrik Mørch von der Fehr, Christian Riis og Lars Sørgard: Kraft og makt. En analyse av konkurranseforholdene i kraftmarkedet 2003

Fotnote 2) Balbir Singh og Frode Skjeret "Ownership relations and cooperation in the Norwegian power market". SNF-rapport nr. 35/06

Fotnote 3) Capacity for Competition. Investing for an Efficient Nordic Electricity Market". Rapport fra nordiske konkurransemyndigheter 2007