Skriftleg spørsmål fra Åge Starheim (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:73 (2008-2009)
Innlevert: 13.10.2008
Sendt: 13.10.2008
Svart på: 20.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Åge Starheim (FrP)

Spørsmål

Åge Starheim (FrP): Gjennom media har vi siste dagane høyrt at direktøren i Helse Vest har høgare lønn enn statsministeren. Vi har også fleire gonger høyrt om svært høge lønningar til andre leiarar i helseføretaka. Samtidig høyrer vi at helseføretaka har til dels store underskot på drifta, noko som går ut over pasientbehandlinga.
Kva syn har statsråden på lønnsforholda til administrative leiarar i helseføretaka?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som representanten Åge Starheim er kjent med, har de statlig eide regionale helseforetakene ansvar for å sikre likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin region, samt et eieransvar for de underliggende helseforetakene. I St.prp. nr. 1 (2008-2009) er det foreslått at de regionale helseforetakene skal tildeles omlag 100 milliarder kroner for å ivareta dette ansvaret. De fire regionale helseforetakene varierer i størrelse, men preges av store budsjetter, krevende oppgaver og store utfordringer. Dette krever kompetente ledere.
Jeg deler Starheims syn på at de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene er godt avlønnet. Jeg mener imidlertid at avlønningen må reflektere det ansvaret og de krevende oppgavene disse lederne har. Det er styrene i det regionale helseforetaket som tilsetter og fastsetter administrerende direktørs lønns- og ansettelsesforhold. Dette følger av helseforetakslovens § 36.
Staten er etter hvert en betydelig eier av ulike virksomheter, og det er derfor satt fokus på lederlønninger i virksomhetene. På den bakgrunn har Nærings- og handelsdepartementet fastsatt retningslinjer for lønns- og ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper (28. juni 2004). Retningslinjene slår fast at ”…lederlønnsnivået i statlige selskaper skal være konkurransedyktige, men de bør ikke være lønnsledende innenfor sine bransjer”. Dette er også denne regjeringens grunnleggende holdning.
Helseforetakene er omfattet av disse retningslinjene. Retningslinjene, som er veiledende for styrene, omfatter forhold som fastsettelse av lønn, pensjonsytelser og sluttvederlag for administrerende direktør.
Det er avgjørende at den offentlige spesialisthelsetjenesten har tillit og legitimitet i samfunnet. Det er derfor viktig at administrerende direktørs lønns- og pensjonsvilkår ikke oppfattes som urimelige sett i forhold til de krav stillingen innebærer og den kontekst de opptrer i. På den annen side må de kunne tilbys vilkår som gjør det mulig å rekruttere og beholde ledere i disse krevende stillingene. Styrene har derfor en utfordring i å håndtere lønns- og ansettelsesvilkårene til de administrerende direktørene i en balanse mellom å tilby vilkår som er tilstrekkelig attraktive til å rekruttere og beholde ledere, og som samtidig vinner forståelse og aksept i samfunnet.
Det er derfor viktig med åpenhet om de administrerende direktørenes lønns- og ansettelsesforhold. På den bakgrunn redegjør styrene, i sine årsberetninger til eier, i detalj om administrerende direktørs lønns- og ansettelsesforhold. Videre redegjør departementet, i St.prp. nr. 1, om hver av de administrerende direktørenes lønns- og ansettelsesforhold i regnskapsperioden (St.prp. nr. 1 (2008-2009, kap 8.4).
Ingen eier eller virksomhet er tjent med intern eller ekstern uro knyttet til urimeligheter i ledernes avlønning eller mangel på åpenhet om denne. Jeg kan derfor forsikre representanten Starheim om at jeg følger utviklingen nøye. Vår vurdering av hvordan styrene håndterer dette ansvaret inngår som del av eiers totalvurdering av styrenes arbeid i hvert av de regionale helseforetakene.