Skriftleg spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:77 (2008-2009)
Innlevert: 14.10.2008
Sendt: 14.10.2008
Svart på: 24.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Undertegnede har både gjennom media og korrespondanse med kommunestyrerepresentanter blitt gjort kjent med at flere kommuner har fattet vedtak om å avhjemle sykehjemsplasser for å spare penger. Dette er gjerne sykehjemsplasser som er kommet i stand ved hjelp av statlige investeringsmidler.
Vil statsråden foreta en gjennomgang av hvor stort omfang dette ser ut til å ha, og samtidig sørge for at de statlige investeringsmidlene må tilbakebetales?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Kommunenes ansvar for å yte pleie- og omsorgstjenester følger av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Etter disse lovene er den enkelte kommune forpliktet til å yte pleie- og omsorgstjenester både i form av hjemmebaserte tjenester og i form av institusjonsbaserte tjenester som sykehjem. Kommunene organiserer i hovedsak selv sine tjenester ut fra lokale forhold og behov.
Vurderingene av hvordan tjenestetilbudet skal organiseres vil variere fra kommune til kommune ut fra ulike ønsker og behov. Det er kommunene som må finne den gode balansen mellom sykehjem og hjemmetjenester, herunder omsorgsboliger.
Jeg er kjent med at enkelte kommuner har valgt å omgjøre sykehjemsavdelinger til omsorgsboliger med heldøgns tjenestetilbud, mens andre kommuner har lagt ned gamle nedslitte alders- og sykehjem og bygd opp nye omsorgssentra med omsorgsboliger og heldøgns hjemmetjenester. Som følge av ulik finansieringsordning for hjemmebaserte og institusjonsbaserte pleie- og omsorgstjenester medfører dette for kommunene en gunstigere finansiering av blant annet medisiner og hjelpemidler, som i institusjon dekkes av kommunen. Regjeringen har i St.meld. nr. 25 (2005-2006) vurdert ulike alternativer for mer lik finansiering og brukerbetaling for opphold og tjenester i og utenfor institusjon, og konkludert på følgende måte:

”Samlet sett finner regjeringen at ulempene ved dagens ordninger ikke forsvarer å gjennomføre en omfattende reform. Hensynet til at brukerne ikke skal komme svekket ut etter en omlegging, tilsier at dagens ordninger inntil videre bør opprettholdes. Regjeringen vil imidlertid følge utviklingen i kommunene og vurdere behovet for tiltak løpende.”

Når det gjelder omdanning av sykehjemsplasser til heldøgns omsorgsboliger, har dette foreløpig et så begrenset omfang at det isolert ikke tilsier grunnlag for noen reform av finansieringsordningene.
I denne sammenheng har jeg imidlertid lyst til å understreke at dersom omsorgssektoren skal kunne møte de utfordringer den står foran, vil det være av avgjørende betydning at sentrale myndigheter legger til rette og åpner for lokal utvikling og tilpasning, og for etablering av hensiktsmessige løsninger som kanskje også går på tvers av tradisjonelle modeller. Enkelte undersøkelser og forsøk kan indikere at hjemmetjenesteorienterte kommuner driver mer effektivt enn institusjonsorienterte kommuner uten at omsorgstilbudet blir dårligere. En av årsakene til dette kan være det tette samspillet hjemmetjenesten har med den enkeltes familie og nettverk om enkelte av omsorgsoppgavene.
Først og fremst må det likevel være brukernes behov og ønsker som må legges til grunn for valg av boformer og organisering av tjenestetilbudet. Blant de nye eldregenerasjoners brukere er det flere som ønsker alternativer til institusjon ved langvarig opphold, og det er viktig også å ta hensyn til disse ved utformingen av tjenestetilbudet.
I de tilfeller der en sykehjemsbeboer får sitt tjenestetilbud endret fra sykehjem til omsorgsbolig med heldøgns tjenestetilbud, må det fattes et særskilt vedtak om dette. Beboeren og eventuelt beboerens pårørende bør varsles tidlig og har rett til å påklage dette som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Utflytting mot beboerens vilje kan bare skje når faglige grunner taler for det og det er ordnet med annet opphold.
Det er riktig at enkelte av de sykehjemmene som omdannes til heldøgns omsorgsboliger kan være bygd ved hjelp av statlige investeringsmidler gitt gjennom Husbankens investeringstilskudd til sykehjemsplasser. Tilskuddet etter Handlingsplanen for eldreomsorgen skulle stimulere kommunene til å øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg. Av retningslinjenes punkt 3.5 fremkommer at forutsetningene om bruk, disponering og tildeling av sykehjemsplassene tas inn i en egen tilskuddsavtale mellom Husbanken og den enkelte kommune. Dersom sykehjemsplassene i løpet av de første 20 årene etter utbetaling brukes til andre formål enn det som er forutsatt ved tilskuddstildelingen, kan Husbanken kreve at kommunen tilbakebetaler den delen av oppstartingstilskuddet som ikke er avskrevet. Tilskuddet blir avskrevet med 5 prosent av opprinnelig tilskuddsbeløp hvert år etter utbetaling.
Omdisponering av sykehjem til omsorgsboliger oppfattes som endret bruk av en slik karakter at nevnte bestemmelse kommer til anvendelse. Da tilskuddet er basert på egen avtale mellom Husbanken og den enkelte kommune, forutsettes det at kommunen varsler Husbanken ved endret bruk av sykehjemsplasser kommunen har mottatt investeringstilskudd for.