Dokument nr. 15:96 (2008-2009) Innlevert: 16.10.2008 Sendt: 16.10.2008 Svart på: 23.10.2008 av justisminister Knut Storberget
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): I en dom fra Nedre Romerike Tingrett blir en person som tidligere er dømt for drap, og i tillegg oppholder seg ulovlig i riket, samt tiltalt for trusler mot polititjenestemenn, dømt til en svært lav straff. Politiet og allmennheten reagerer sterkt på at vold og trusler mot polititjenestemenn straffes svært lavt i Norge. Dette vil hindre rekruttering til politiet og skape usikkerhet. Vil statsråden bidra til en skjerpelse av straffenivået ved å heve miniumsstraffen for vold og trusler mot polititjenestemenn?
Knut Storberget: Jeg vil innledningsvis presisere at jeg ikke kan uttale meg om behandlingen av en konkret sak. Reaksjonsspørsmålet i straffesaker skal avgjøres av domstolene på bakgrunn av gjeldende rett. Jeg skal i det følgende kommentere de generelle problemstillingene som reises.I Soria Moria-erklæringen slår regjeringspartiene fast at de vil ”arbeide for å få opp straffenivået for voldtekt, drap, grov vold og sedelighetsforbrytelser”. Dette løftet vil bli fulgt opp gjennom den siste proposisjonen om den spesielle delen i straffeloven 2005 som Justisdepartementet er i ferd med å ferdigstille. Dette omfatter både saker som gjelder grove voldslovbrudd og saker om kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner og vold mot offentlige tjenestemenn. Det særskilte vernet som offentlige tjenestemenn i dag nyter etter straffeloven 1902 §§ 127, 128 og 326, er videreført i straffeloven 2005 § 155, som ble vedtatt av Stortinget tidligere i år, jf. lov 7. mars 2008 nr. 4 om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28.Når det gjelder bruk av minimumsstraffer, viser jeg til den generelle redegjørelsen i Ot.prp. nr. 90 (2003 – 2004) side 132 flg. I norsk rett har det i den nyere tid vært en tydelig tendens til å gå bort fra bruk av minstestraff. I den nevnte proposisjonen til straffeloven 2005 ble det lagt til grunn at minimumsstraff bare bør anvendes der det er tale om krenkelser av de mest beskyttelsesverdige interessene – livet, den seksuelle integritet og rettsstaten. For de lovbrudd der det gjenstår å vedta straffebestemmelser i straffeloven 2005, er det derfor først og fremst for drap, voldtekt, grov seksuell omgang med barn under 14 år, grov brannstiftelse og grove narkotikalovbrudd at det er nærliggende å oppstille minstestraffer.Med unntak av de aller mest alvorlige lovbruddskategoriene vil straffverdigheten av en handling kunne variere mye. Det er derfor nødvendig med en vid strafferamme, som åpner for at domstolen skal kunne utmåle en passende reaksjon i den enkelte saken. Dersom det opereres med en høy minimumsstraff, vil det være vanskelig å signalisere forskjeller i straffverdigheten gjennom en differensiering av reaksjonen fra sak til sak. Av hensyn til straffens signaleffekt ville dette være uheldig.Det er grunn til å understreke at en restriktiv holding til bruk av minimumsstraffer ikke hindrer straffskjerping for grove voldshandlinger. Jeg legger til grunn at klare signaler som gis i forarbeidene til den nye straffeloven vil bli fulgt opp av domstolene som et ledd i straffutmålingen innenfor de alminnelige strafferammene. Dermed vil det kunne oppnås en skjerpelse av straffen for de grovere voldslovbrudd, uten at man øver vold mot den fleksibiliteten som de alminnelige strafferammene gir.