Skriftleg spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:175 (2008-2009)
Innlevert: 28.10.2008
Sendt: 29.10.2008
Svart på: 03.11.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Mange u-land har en stor utenlandsgjeld som er med på å hemme økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon. I mange tilfeller er denne gjelden også illegitim og pådratt landene av udemokratiske regimer. I så måte har Norge anerkjent at det ved belåning også påligger långiver et ansvar. De internasjonale retningslinjene på dette området er imidlertid svake.
Vil ministeren foreta en gjennomgang av norsk utlånspraksis og bidra til å etablere ansvarlige utlånsrutiner fra norsk side?

Grunngiving

En samlet utenrikskomité fremhever i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2007-2008) det ansvar som påligger de stater som villig har belånt regimer som har hatt manglende legitimitet i befolkningen, og som således er medskyldige i at mange u-land har havnet i et gjeldsuføre.
Det ble avholdt et internasjonalt symposium om illegitim gjeld i Oslo den 20. til 23. oktober 2008. En av konklusjonene var at det påligger både långiver og låntaker et ansvar i forhold til det å sikre ansvarlige låneregimer. Det ble samtidig understreket at koordinering blant långivere i forhold til utlånspraksis er av stor betydning for å sikre forsvarlig utlånspraksis. EURODAD sitt Charter om Ansvarlig Långiving kan være et utgangspunkt for tiltak som har til hensikt å sikre en slik praksis.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Regjeringen prioriterer arbeidet med gjeldsspørsmål høyt. Det er svært gledelig og inspirerende at dette arbeidet har bred oppslutning i Stortinget og at en samlet utenrikskomite utviser et sterkt engasjement for disse problemstillingene.
De multilaterale gjeldsletteinstrumentene HIPC (Highly Indebted Poor Countries) initiativet og MDRI (Multilateral Debt Relief Initiative) er grunnsteinene i norsk gjeldspolitikk. Gjennom dypere gjeldsslette har flere av de fattigste og mest gjeldstyngede landene nå komme ned på et bærekraftig gjeldsnivå. Etter gjeldslette er det viktig å hindre at land ikke havner i en ny gjeldskrise. Disiplinering av så vel långivere som låntakere må stå sentralt for å unngå at man taper det terrenget som er vunnet gjennom de seinere års gjeldsoperasjoner. Norge var en av fem initativtakere til de retningslinjene for ansvarlig långivning som ble vedtatt av OECD tidligere i år. Implementeringen av disse blir viktig. En ny og stor utfordring i denne sammenheng, er Kinas – og til dels også India og andre asiatiske aktørers – inntreden som betydelige långivere til fattige land, spesielt i Afrika. Vi legger derfor stor vekt på å ha dialog med sentrale aktører utenfor OECD om gjeldsspørsmål.
I prosessen med å utforme sluttdokument for Doha-konferansen om finansiering for utvikling, har Norge bidratt med konkrete innspill med sikte på at man der understreker viktigheten av åpenhet om lånebeløp, og at både långiver og låntaker har et ansvar. Videre er vi positive til opprettelsen av en internasjonal arbeidsgruppe på illegitim gjeld i regi av FN.
Norge har finansiert to studier og to konferanser om illegitim gjeld. Nå sist det internasjonale symposium om illegitim gjeld som nylig ble avholdt i Oslo, og som representanten Høglund viser til. Norge vil fortsette arbeidet med illegitim gjeld i FN, Verdensbanken og Parisklubben. Parallelt med arbeidet med å utvikle det internasjonale rammerverket for håndtering av spørsmålet om gjeldslegitimitet, er det viktig å fortsette arbeidet med gjeldslette. Gjennom gjeldslette og –sletting, sletter vi også illegitim gjeld.
Gjennom slettingen av gjelden fra skipseksportskampanjen, gikk Norge i bresjen internasjonalt. Dette er uttrykk for at vi har et kritisk blikk både på egen utlånspraksis og opparbeidet gjeldsportefølge, uavhengig av gjeldens legitimitet. Norge har få fordringer igjen på fattige u-land. Gjennom de lærdommene vi har trukkert av tidligere långivning og arbeidet med retningslinjer for ansvarlig långivning, har vi bidratt til mer ansvarlige utlånsrutiner. Jeg er derfor ikke overbevist om at det er så mye mer å hente ved flere gjennomganger av egen utlånspraksis.