Dokument nr. 15:239 (2008-2009) Innlevert: 06.11.2008 Sendt: 07.11.2008 Svart på: 14.11.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen
Sonja Mandt (A): Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å sikre barn som har vært utsatt for overgrep på barnesanatorier en god og rettferdig behandling?
Viser til sak i Aftenposten 16.10.08 om overgrep mot tuberkulosesyke barn på barnesanatorier.
Bjarne Håkon Hanssen: Før jeg besvarer det konkrete spørsmålet representanten stiller, vil jeg gi en kort redegjørelse for saken vedrørende forholdene på Grefsen barnesanatorium på 50-tallet. Deretter vil jeg redegjøre for tidligere saker hvor spørsmål om overgrep mot barn ved tuberkuloseinstitusjoner har blitt tatt opp. Sist vil jeg komme inn på Helse- og omsorgsdepartementets pågående arbeid med kartlegging av tilgjengelig materiale vedrørende påstandene om overgrep.Forholdene ved Grefsen barnesanatorium 1951-54Oppslaget i Aftenposten den 16.10.08 tok utgangspunktet i utstillingen ”Vonde minner fra Grefsen barnesanatorium 1951-54” som ble åpnet på Nasjonalt medisinsk museum den 17. oktober 2008. Via historikeren og forfatteren Dag Skogheim har museet kommet i kontakt med to tidligere pasienter ved Grefsen barnesanatorium. Begge har fortalt om sine minner fra oppholdet på institusjonen – også minner om overgrep. Det er disse beretningene som utgjør hovedgrunnlaget for museets utstilling. I forbindelse med utstillingen og etter omtale i media, hadde museet pr. 5. november d.å. mottatt rundt 30 henvendelser fra personer som har vært pasienter ved Grefsen eller andre tuberkuloseinstitusjoner i Norge. Noen har fortalt om overgrep, andre ikke.Vitnesbyrdene om livet på Grefsen barnesanatorium viser oss at hvert enkelt individ har sin egen unike historie å berette. Situasjonen må ha vært vanskelig for alle de tuberku-loserammede, men særskilt vanskelig må det ha vært for barna. Sykdommen var i seg selv en belastning, og i tillegg innebar datidens behandling ofte langvarige opphold på institusjon og atskillelse fra familie og venner. Det er opprørende å lese at noen av barna i tillegg skal ha opplevd mishandling fra personellets side.Jeg har oppfordret alle som mener de er blitt utsatt for slike overgrep om å benytte seg av muligheten til å søke om kompensasjon fra Stortingets billighetserstatningsordning. Søknader på grunnlag av opphold ved behandlingsinstitusjoner som fremmes nå vil bli behandlet etter den alminnelige billighetserstatningsordningen. Denne ordningen har ingen saklig avgrensning, slik at det her kan søkes billighetserstatning for et vidt spekter av grunnlag. Tidligere gjennomgang og vurdering av andre tuberkuloseinstitusjonerStortinget har i flere omganger, på ulikt vis, fått seg forelagt spørsmål om granskning av de såkalte Kysthospitalbarna. Senest i forbindelse med at Stortinget i april i år behandlet Dokument nr. 8:35 (2006-2007) - forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kari Kjønnaas Kjos, Kenneth Svendsen og Øyvind Korsberg om en helhetlig gjennomgang av de forhold som barna på kysthospitalene ble utsatt for, jf. Innst. S. nr. 191 (2007-2008). Stortinget sluttet seg da til at de berørte parter må søke om billighetserstatning på ordinær måte. Helse- og omsorgsdepartementets pågående arbeidDepartementet har i sakens anledning hatt møte med Nasjonalt medisinsk museum og fått presentert en oversikt over det materialet museet har, samt en oversikt over det materialet historiker Dag Skogheim har samlet inn. I samme hensikt er det også avtalt møte med Norske kvinners sanitetsforening, som bl.a. sto for driften av Grefsen barnesanatorium på 50-tallet. Departementet har videre hatt møte med Justissekretariatene om kilde- og saksbehandlingsmessige sider ved behandlingen av søknader på grunnlag av opphold ved behandlingsinstitusjoner. Det er også avholdt møte med Barne- og likestillingsdepartementet vedrørende erfaringene fra saksbehandlingen av søknader fremmet etter St. meld. nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barnheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar. På grunnlag av de opplysninger som mottas, vil departementet vurdere om det er behov for ytterligere kartlegging av hvordan disse pasientene ble behandlet. Jeg vil samtidig vurdere om saken bør legges fram for Stortinget. I denne vurderingen vil det bl.a. være naturlig å se hen til de signaler Stortinget har gitt i forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener, jf. Innst. S. nr. 152 (2004-2005), og Dokument nr. 8:35 (2006-2007) om en helhetlig gjennomgang av de forhold som barna på kysthospitalene ble utsatt for.