Skriftleg spørsmål fra Kåre Fostervold (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:313 (2008-2009)
Innlevert: 21.11.2008
Sendt: 24.11.2008
Svart på: 01.12.2008 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Kåre Fostervold (FrP)

Spørsmål

Kåre Fostervold (FrP): Hvilke konkrete tiltak vil statsråden si Regjeringen har kommet med for å styrke mulighetene for opprettholdelse av arbeidsplasser, og nye investeringer i den tradisjonelle prosessindustrien?

Grunngiving

Den tradisjonelle prosessindustrien har store utfordringer vedrørende kraftpriser, kvotepriser og særnorske miljøkrav. I en tid der det er betydelig kapitaltørke, og kraftig nedgang i etterspørselen av varer, så er bedrifter lokalisert i Norge ikke spesiellt konkurransedyktig.
Dette fordi bedriftene må forholde seg til særnorske kvotekrav for CO2, særnorske miljøkrav, dårligere avskrivningssatser enn konkurranseland, høyere lønnsnivå, markedsbaserte kraftpriser osv.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Regjeringen er opptatt av at norsk næringsliv skal være godt i stand til å utnytte og utvikle mulighetene som er i markedet. Det legger vi til rette for gjennom stabile og forutsigbare rammebetingelser som fremmer lønnsom produksjon, omstilling, kunnskapsutvikling og in-novasjon. Som følge av uroen i finansmarkedene og rask konjunkturnedgang internasjonalt er det imidlertid økt usikkerhet i økonomien. Vi må være forberedt på å møte tendenser til lavere aktivitet i næringslivet og høyere arbeidsledighet også i Norge. Utfordringene som følge av finansuroen endrer seg nærmest dag for dag. Det er derfor viktig for regjeringen å holde god oversikt over utviklingen i industrien.
Forslagene i statsbudsjettet for 2009 er tilpasset en økonomi med lavere vekst, samtidig som budsjettrammen tillater ytterligere rentenedgang. For å bedre bankenes tilgang på kapital og legge til rette for at bedrifter kan få lån til lønnsomme og nødvendige investeringer, har regje-ringen presentert betydelige tiltak som også skal bidra til ro og tillit i finansmarkedet. Stortinget har allerede vedtatt tiltakspakken for banksektoren. Regjeringen har nylig også fremmet forslag om å utvide den alminnelige garantiordningen under GIEK med inntil 50 mrd. kroner til 110 mrd. kroner. Dette kommer i tillegg til økningen på 10 mrd. kroner som Regjeringen foreslo i oktober. Innovasjon Norges låneramme for lavrisikolån er foreslått økt fra 1,5 mrd. kroner til 2,5 mrd. kroner.
Staten og Eksportfinans har også inngått en avtale som gjennom å sikre langsiktig eksportfi-nansiering, bidrar til å opprettholde arbeidsplasser i eksportbedrifter i hele landet. I henhold til avtalen vil staten gi lån i to år framover og med løpetid på inntil fem år til Eksportfinans. Fi-nansieringsbehovet er anslått til å være i størrelsesorden 50 mrd. kroner over de neste to årene. Avtalen er inngått med forbehold om tilslutning fra aksjonærer som representerer minst 2/3 av aksjene i Eksportfinans og med forbehold om Stortingets samtykke.
Regjeringen ønsker at kraftintensiv industri skal ha gode vilkår i Norge, og i statsbudsjettet for 2009 la vi fram flere tiltak for dette. Regjeringen er positiv til at industrien oppretter et innkjøpskonsortium for kraft. Fundamentet for gode kraftbetingelser er en god kraftbalanse, muligheter til å inngå langsiktige, kommersielle kontrakter og de gode vilkårene industrien har ved nettleie, fritak for eller reduksjon av el-avgift og ved energieffektivisering gjennom Enova. Regjeringen foreslår økt avskrivningssats for tekniske installasjoner i næringsbygg, som skal gjøre det mer lønnsomt å investere i nye og mer energieffektive løsninger.
Den kraftintensive industrien i Norge har i dag en stor andel av sitt kraftbehov sikret gjennom langsiktige kommersielle kontrakter. I denne sammenheng har regjeringen i Eierskapsmel-dingen formulert klare mål og forventninger til statens eget kraftselskap, Statkraft. I Regjeringens hjemfallsløsning, som Stortinget nylig har vedtatt, viderefører regjeringen muligheten for inntil en tredels privat eierskap i offentlige selskaper, og lovfester omgjøringsadgangen. Regjeringen vil foreslå nye regler for utleie av kraftproduksjon i en egen proposisjon våren 2009.
Forskning og nyskaping er et prioritert område. Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner til 72 mrd. kroner i 2009. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2009 å opprette regionale forskningsfond med en kapital på 6 mrd. kroner. Til næringsrelevant forskning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett er det for budsjettåret 2009 foreslått bevilget 1,9 mrd. kroner. Dette er en økning på nesten 560 mill. kroner fra regjeringsskiftet i 2005. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er ment å støtte de forskningsbaserte innovasjonsprosjektene som antas å ha størst verdiskapingspotensial. For 2009 foreslås avsatt 330,9 mill. kroner til BIA, som er en økning med 19 pst. fra saldert budsjett 2008. Regjeringen foreslår i sitt budsjett for 2009 en bevilgning på 265 mill. kroner til ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter. Det er en økning på 107,5 mill. kroner siden 2005.
Arbeidet med gassrøret Skanled har så langt hatt god framdrift og nærmer seg realisering, selv om noen utfordringer gjenstår. Gassco leder det praktiske arbeidet med prosjektet, og en eventuell realisering vil bidra til en robust gassforsyning til prosessindustrien i Grenland.
Regjeringen tok initiativ til Gassmaks-programmet som startet i 2007. Programmet har økt verdiskaping gjennom økt industriell bruk av naturgass som overordnet mål. I statsbudsjettet for 2009 er det over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslått å bevilge15 mill. kroner til Gassmaks. Samlet avsetning fra forskningsfondet og departementets budsjett vil da være 40 mill. kroner.
For å stimulere til fortsatt vekst og opprettholde høy velferd, er det nødvendig med fornyelse i næringslivet. Regjeringen har satt innovasjon høyt på dagsorden. Regjeringen vil i nær framtid legge fram en stortingsmelding om innovasjon hvor den samlede innovasjonspolitikken presenteres. I forbindelse med arbeidet med meldingen har Nærings- og handelsdepartementet mottatt innspill fra alle deler av næringslivet.