Skriftleg spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:319 (2008-2009)
Innlevert: 21.11.2008
Sendt: 24.11.2008
Svart på: 05.12.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Mener statsråden at utarbeidelse av en veileder for hvordan hørselshemmede barn/elever, herunder CI-opererte, sikres grunnleggende ferdigheter og en god talespråklig opplæring tilfredsstiller det en enstemmig komité har bedt om, eller har departementet planer om å følge opp komiteens merknad med ytterligere nasjonale retningslinjer og standarder?

Grunngiving

I forbindelse med behandlingen av St.meld.nr 23 (2007-2008) Språk bygger broer uttalte en enstemmig komité i Innst. O. nr. 51 (2007-2008) følgende:

"Komiteen vil understreke viktigheten av at det utarbeides nasjonale retningslinjer og standarder for undervisningsopplegg for barn som er CI-opererte slik at CI-opererte barn kan gis et helhetlig opplæringstilbud. Retningslinjene og standardene må sikre CI-opererte barn som skal lære tale, et tilbud på samme nivå som døve barn som skal lære tegn."

Departementet har i et oppdragsbrev til direktoratet bedt om at det utarbeides en nasjonal veileder for å bidra til at hørselshemmede barn og unge, herunder barn og unge med Cochlaimplantat (CI), får et likeverdig og helhetlig opplæringstilbud.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: I forbindelse med behandling av Ot. prp. nr. 40 (2007-2008) uttalte komiteen i Innst. O. nr. 51 (2007-2008) følgende:
”Komiteen vil understreke viktigheten av at det utarbeides nasjonale retningslinjer og standarder for undervisningsopplegg for barn som er CI-opererte, slik at CI-opererte barn kan gis et helhetlig opplæringstilbud. Retningslinjene og standardene må sikre CI-opererte barn som skal lære tale, et tilbud på samme nivå som døve barn som skal lære tegn.”
På bakgrunn av komitéuttalelsen ga departementet i oppdragsbrev nr. 36-08 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å ”Utarbeide nasjonal veileder for å bidra til at hørselshemmede barn og unge, herunder barn og unge med Cochleaimplantat (CI), får et likeverdig og helhetlig opplæringstilbud.”
Jeg har lagt til grunn at begreper som ”nasjonale retningslinjer og standarder”, som komitémerknaden omfatter, skal forstås som en veileder, og at begrepet ”sikre” ikke innebærer endringer i fag- og timefordeling, men rettes inn mot at veilederen er tydelig og ”nasjonal” i sin anbefaling.
Dette perspektivet kommer fram i behandlingen av St. meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer der komiteen igjen uttalte seg om CI- opererte barn, jf. Innst. S. nr. 10 (2008-2009):
”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. O. nr. 51 (2007-2008) om endringer i opplæringsloven/privatskoleloven (Ot.prp. nr. 40 (2007-2008)) der en samlet komité sier:
”Komiteen vil understreke viktigheten av at det utarbeides nasjonale retningslinjer og standarder for undervisningsopplegg for barn som er CI-opererte, slik at CI-opererte barn kan gis et helhetlig opplæringstilbud. Retningslinjene og standardene må sikre CI-opererte barn som skal lære tale, et tilbud på samme nivå som døve barn som skal lære tegn.”
Flertallet er kjent med at departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide en nasjonal veileder for å bidra til at barn med CI får et likeverdig og helhetlig opplæringstilbud. Flertallet er videre kjent med at Utdanningsdirektoratet i utarbeidelsen av veilederen vil trekke inn relevante fagmiljøer. Flertallet viser til at veilederen skal foreligge 1. april 2009. Flertallet viser til omtalen i St.meld. nr 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, når det gjelder CI-opererte.”
I oppdragsbrevet til Utdanningsdirektoratet er det understreket at veilederen skal utarbeides innenfor gjeldende lov og forskrift. Jeg vil i denne sammenheng presisere at gjeldende bestemmelser i opplæringsloven kapittel 5 om spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn og spesialundervisning, er av en slik karakter at de skal sikre at førskolebarn og elever med særskilte opplæringsbehov, herunder CI-opererte barn som har behov for utvikling av talespråk, får den opplæring de har behov for og at de gis et helhetlig opplæringstilbud. Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning for barn med CI vil blant annet innebære nødvendig trening i å oppfatte tale og tilegne seg talespråk. Hvilket samlet tilbud førskolebarnet/eleven skal få, avgjøres ut fra en individuell vurdering av barnets/elevens behov, og loven har derfor ikke krav til et bestemt antall timer til spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning.
For å sikre at førskolebarna/elevene får nyte godt av rettighetene, er det i opplæringsloven kapittel 5 gitt særregler om saksbehandlingen. Blant annet skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) før det fattes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Den sakkyndige vurderingen er således sentral for å sikre at førskolebarnet/eleven får et individuelt tilpasset opplæringstilbud. Dersom PPT ikke har nok fagkompetanse på området, må det innhentes kompetanse utenfra. Statped gir en rekke slike vurderinger.
Når det gjelder tegnspråk er det viktig å fremheve at norsk tegnspråk er et eget, fullverdig språk på linje med for eksempel norsk, engelsk og samisk. Tale- og lyttetrening for barn som har fått CI-operasjon, som komitémerknaden viser til, kan derfor ikke direkte sidestilles med opplæring i og på tegnspråk for døve barn. Tegnspråkopplæring er ikke omfattet av reglene i opplæringsloven kapittel 5 om spesialundervisning, og det er derfor gitt særskilte regler i opplæringsloven §§ 2-6 og
3-9 om opplæring i og på tegnspråk. Videre er det utarbeidet egne læreplaner i norsk tegnspråk, norsk for døve og sterkt tunghørte, engelsk for døve og sterkt tunghørte og drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte. Elever som har opplæring etter overnevnte læreplaner har dermed ett fag mer, faget norsk tegnspråk, noe som innebærer et høyere årstimetall enn andre elever.
I oppdragsbrev nr. 36-08 er det i beskrivelsen av oppdraget bestemt at veilederen særlig skal legge vekt på hvordan førskolebarn/elever med CI kan sikres grunnleggende ferdigheter og en god talespråklig opplæring. Videre skal veilederen beskrive ansvars- og oppgavefordelingen i hjelpeapparatet og vise hvordan de ulike statlige og kommunale tjenestene kan samarbeide for å sikre en god opplæringssituasjon for denne gruppen barn. Veilederen skal utarbeides i samråd med brukerorganisasjoner og fagmiljøer. Utdanningsdirektoratet skal også ha ansvaret for å oppdatere veilederen ved behov.
Jeg har merket meg at brukerorganisasjonene har hatt innvendinger mot at det ikke er lagt opp til styrende retningslinjer i form av for eksempel forskrifter som følge av Innst. O. nr. 51 (2007-2008). Departementet vil legge til rette for at berørte organisasjoner og fagmiljøer kan bidra i den videre prosessen for å forsikre at en treffer behovet til barn med CI på en god måte. Her er det viktig med dialog mellom både brukerorganisasjoner, foreldre og ansvarlige myndigheter.