Vigdis Giltun (FrP): Brukstiden for trygdebiler er 11 år. For mange er utgiftene til vedlikehold og service vanskelige å klare. Bilen er brukerens eiendom og NAV har ikke noe krav i bilen. I en gitt situasjon kan en bruker komme i en vanskelig økonomisk situasjon og måtte gå inn i en gjeldsordning med nedbetaling av gjeld til kreditorer. Trygdebilen kan da kreves solgt for å dekke gjeld, så vidt jeg har forstått. Brukeren blir ofte helt uten mulighet til å bevege seg utenfor hjemmet.
Hvordan mener statsråden en slik situasjon skal behandles?
Grunngiving
En person som har trygdebil har flere alvorlige lidelser som gjør ham helt avhengig av trygdebilen for, i det hele tatt, å kunne bevege seg utenfor hjemmet. Han har søkt om grunnstønad for å kunne klare bl.a. utgiftene til vedlikehold og service på bilen og til de store utgiftene han har i forbindelse med sin sykdom. Han har Bekhterev Psoriasis artritter Lymfeødem og må bruke kompressjonsstrømper og kompresjonsbandasje og diverse sårforebyggende materialer. Søknaden er blitt avslått. Etter å ha gått på rehabiliteringspenger og attføring er han nå blitt helt ufør og hans økonomi har stadig forverret seg I løpet av tiden med sykdom har han pådratt seg gjeld og han har fått hjelp av sosialtjenesten til en gjeldsordning og nedbetaling av gjeld. Han har også oppdaget at hans kreditorer, hvis de skulle kreve det, kan ta utlegg i hans trygdebil, som er hans eiendom. Han frykter nå at han vil miste bilen og finner det merkelig at det kan tas utlegg i en bil som er finansiert (delvis) av NAV og som er et hjelpemiddel i en sykdomssituasjon.