Jørund Rytman (FrP): Hva er årsaken til at Finansdepartementet aksepterer at de formelle krav til lik vekting med staten er oppfylt, men at man likevel foretar en skjønnsmessig vurdering hvor man setter risikovekten for en kommune høyere?
Grunngiving
I svar av 20.11.08 på skriftlig spørsmål fra undertegnede, viser finansministeren til kapitalkravsforskriften, jf. direktiv 2206/48/EF bilag VI del 1 punkt. 2 nr. 9 første ledd. Finansministeren mener det direktivet ikke gir anledning til å vekte engasjementer mot kommuner på linje med engasjementer mot staten. Hun påberoper seg også en uttalelse fra Kredittilsynet i høringsnotatet om ny kapitalkravsforskrift, der det framgår at
”Kredittilsynet vurderer risikoen på engasjementer med en kommune eller fylkeskommune som høyere enn risikoen på tilsvarende engasjementer med den norske stat”.
I Finansdepartementets høring av ny kapitalkravsforskrift, sies det følgende i § 2-2 (forslag til forskrift om nye kapitaldekningsregler):
"Selv om kommunenes adgang til å ilegge skatter og avgifter og de institusjonelle ordningene som kan ha betydning for misligholdsrisikoen regnes å oppfylle vilkårene i punkt 10, legges det til grunn av risikovekten for kommuner bør være litt høyere enn risikovekten for staten. Kredittilsynet mener at både begrensningene i kommunenes myndighet til å øke skatte- og avgiftssatsene utover øvre fastsatte grenser og risikoen for betalingsutsettelse for pengekrav mot en kommune, kan begrunne et tillegg i risikovekten på 10 prosentpoeng."
Det synes altså som også Finansdepartementet aksepterer at de formelle krav til lik vekting med staten er oppfylt, men at man likevel foretar en skjønnsmessig vurdering og kommer til at etter en slik vurdering kan det legges til grunn at risikovekten for en kommune bør være litt høyere, skjønnsmessig fastsatt til 10 prosentpoeng. Dette er følgelig ikke en konklusjon som direkte følger av EU-direktivet, men som baserer seg på skjønn.
Deretter kommer man frem til at det kun er anledning til å operere med en risikovekt på 20 prosentpoeng, dersom den ikke kan settes til null. Jeg oppfatter dette slik at det formelt sett er grunnlag for å sette den i null, men den må bli 20, ettersom dette er den eneste måten man kan få til en ”litt høyere” risikovekt enn den som gjelder for staten.
Det bør legges til at tilsynsmyndighetene, helt uavhengig av spørsmålet om vekting, etter en konkret vurdering kan fastsette en nedre grense for ulike finansinstitusjoners kjernekapitaldekning. Dette er med andre ord ikke en reguleringsmulighet som går tapt ved en eventuell redusert risikovekting.