Dokument nr. 15:370 (2008-2009) Innlevert: 02.12.2008 Sendt: 03.12.2008 Svart på: 09.12.2008 av finansminister Kristin Halvorsen
Svein Flåtten (H): DN skriver 2/12 at departementet på bakgrunn av enkeltdisposisjoner vurderer endringer i regelverket for fastsettelsen av tidspunkt for beregning av formuesverdi for ikke børsnoterte aksjer. Tidspunktet er hjemlet i skattelovens § 4-13. Kan statsråden av hensyn til næringslivets forutsigbarhet bekrefte om hun vil foreslå skattelovendringer eller endringer i aksjeselskapsloven for Stortinget i denne saken og når hun tenker at endringer skal ikraftsettes?
Kristin Halvorsen: Etter hovedregelen om formuesskatt skal skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi pr. 1. januar i ligningsåret (inntektsårets utgang), med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for.I samsvar med dette skal blant annet børsnoterte aksjer verdsettes til kursverdien ved utgangen av inntektsåret.For ikke-børsnoterte aksjer gjelder imidlertid et unntak som skyldes praktiske og administrative forhold. Normalt finnes det ikke et marked for ikke-børsnoterte aksjer. Et krav om årlig verdsettelse av ikke-noterte aksjer (framskaffe aksjenes omsetningsverdi) ville både være svært vanskelig og ressurskrevende. Eksempelvis vil skattyter hvert år trenge bistand fra revisor, takstmenn eller eksterne konsulenter for å fastslå verdien av selskapet.Skatteloven oppstiller derfor en forenklet verdivurderingsregel om at ikke-børsnoterte aksjer skal verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi, jf. skatteloven § 4-12 annet ledd.Selskapets samlede skattemessige formuesverdi blir innrapportert ved innlevering av selvangivelsen for det aktuelle inntektsåret, og fastsettes av skattemyndighetene ved ligningen høsten etter inntektsåret. Dette medfører at selskapets skattemessige formuesverdi for inntektsåret først foreligger etter at aksjeeiers selvangivelse er innlevert.Av hensyn til aksjeeiers innrapportering, ligningsadministrative forhold og for å unngå endring av aksjeeiers ligning dersom selskapets påstand om skattemessig verdi blir fraveket ved selskapsligningen, skal ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi ved inngangen til inntektsåret (1. januar i inntektsåret). Verdsettelsen bygger dermed på selskapets skattemessige formuesverdi fastsatt ved ligningen for året før inntektsåret. Selskapets beholdning av børsnoterte aksjer verdsettes til kursverdi ved inntektsårets inngang.I et svingende marked har verdsettelsestidspunktet først og fremst betydning for eiere av aksjeselskap som besitter børsnoterte papirer.For aksjeselskap hvor aksjekapitalen er forhøyet (med innbetaling fra aksjonærene) eller satt ned (med utbetaling til aksjonærene), forskyves tidspunktet for verdsettelse av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi til utløpet av inntektsåret, jf. skatteloven § 4-13 annet ledd. Dermed unngås formuesbeskatning av midlene som er tatt ut av selskapet i løpet av inntektsåret, samtidig som innskutte midler blir formuesbeskattet. Framgangsmåten sikrer også at verdifordelingen pr. aksje blir justert. Verdsettelsestidspunktet samsvarer med skattelovens hovedregel om formue.Forskyvning av verdsettelsestidspunktet til inntektsårets utgang medfører at aksjenes formuesverdi blir justert i tråd med endringer i inntektsåret i aksjeselskapets skattemessige formuesverdi. De viktigste eiendelene i et aksjeselskap vil normalt være varige driftsmidler (fastsettes til skattemessig nedskrevet verdi), fast eiendom (fastsettes til ligningsverdi), varelager (fastsettes som regel til anskaffelsesverdi) og fordringer (verdsettes til pålydende). I utgangspunktet tas det ikke hensyn til endringer i omsetningsverdien av selskapets eiendeler i løpet av inntektsåret, herunder beholdningen av ikke-noterte aksjer. Unntak gjelder blant annet beholdningen av børsnoterte aksjer og visse andre noterte verdipapirer, som verdsettes til kursverdi ved inntektsåret utgang (evt. antatt omsetningsverdi).Gjeldende regler om tidsforskyvning av verdsettelsen av aksjer i unoterte selskaper har flere svakheter. Ved store verdiendringer på beholdninger av børsnoterte aksjer m.v. i slike selskaper kan verdiene ved årets inngang lett framtre som et ”foreldet” ligningsgrunnlag for formuesbeskatningen for inntektsåret. Dette gjelder selv om reglene over tid gir rimelige resultater ved stabilt eierskap uten kapitalendringer, idet både opp- og nedturer på børsen da får samme tidsforskyvning for den enkelte aksjonær. Videre kan muligheten for unntak fra tidsforskyvningen ved kapitalendring i selskapet lede til skjevheter, ved at unntaksmuligheten utnyttes ved nedturer på børsen, men ikke ved oppturer. Dette gir insentiv til uheldig skatteplanlegging, fortrinnsvis for ressurssterke aksjonærer.Departementet vil derfor vurdere om det kan finnes en egnet metode for å avbøte disse svakhetene, uten å lage vesentlige nye svakheter. Jeg kan ikke nå forskuttere resultatet av disse vurderingene.