Skriftleg spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:377 (2008-2009)
Innlevert: 03.12.2008
Sendt: 03.12.2008
Svart på: 12.12.2008 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Hva vil olje- og energiministeren foreta seg for å sikre at norske innovative miljøer og foretak som jobber med utvikling av ny teknologi innenfor bølgekraft eller andre fornybare energiteknologier får tilstrekkelig gode insentiver og rammebetingelser til å investere i produksjon og arbeidsplasser i Norge?

Grunngiving

Hydra Tidal er et norsk foretak, etablert i 2001 og eid i dag av Energy Future Invest AS (28,33 %), Statkraft AS (24,88 %), Hydra Energy AS (21,92 %), Hålogaland Kraft AS (15,75 %), Lofotkraft Holding AS (6,08 %) og Hålogaland Kapital AS (3,04 %). Selskapets forretningskontor er i Harstad, og dets målsetting er å tilby teknologi til bruk ved utbygging av kraftproduserende anlegg som utnytter energien i lavhastighets vannstrømmer, som for eksempel tidevann. Teknologien baserer seg på roterende turbiner tilknyttet en flytende struktur som forankres i havbunnen med kjent ankerteknologi og i kombinasjon med et unikt bøyesystem. Teknologien er patentert gjennom flere internasjonale patenter.
Hydra Tidal jobber nå med et pilotprosjekt, og bygging av første prototyp i full skala har startet i Harstad. Sjøsetting i Gimsøystraumen i Vågan kommune vil finne sted medio 2009, og med påfølgende testing og demonstrasjon. For et år siden ble det sendt søknad til ENOVA om støtte til dette pilotprosjektet, uten at det foreløpig er gitt noen tilbakemelding.
Hydra Tidal ser et stort potensial for etablering av ny industri i Norge, men foreløpig har norske myndigheter ikke greid å få på plass en incentivordning som gjør det mulig å konkurrere med andre land i Europa, som eksempelvis UK, Portugal, Irland, Italia, Danmark og Frankrike. Hydra Tidal ønsker å etablere inntil 3 fabrikker med mulighet for 600-700 nye arbeidsplasser per fabrikk, som hver kan produsere ca 45 kraftverk per år.
Dessverre har enda ikke norske myndigheter fått på plass en incentivordning som gjør det mulig å konkurrere med andre land i Europa, som eksempelvis UK, Portugal, Irland, Italia, Danmark og Frankrike. Med mindre støtteordningene for produksjon av fornybar energi i Norge løftes til et nivå som kan konkurrere med andre europeiske land er det sannsynlig at disse arbeidsplassene etableres i utlandet, og Norge går glipp av teknologiutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Gjennom avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova SF er Enova tillagt ansvaret for å forvalte midlene fra Energifondet. Det innebærer at Enova har ansvaret for å tildele støtte og følge opp de prosjektene som mottar støtte. For 2009 tilfører regjeringen over 1,4 mrd kroner til dette arbeidet. Det er dobbelt så mye som i 2005.
Enova tildeler midler i henhold til de mål og kriterier som er nedfelt i avtalen med OED om forvaltning av Energifondet. Tildeling skjer på grunnlag av en vurdering av ulike prosjekter og aktiviteter. Enova søker å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av midlene.
De bevilgningene som spesielt går til utvikling og introduksjon av teknologier for fornybar energi inngår delvis i bevilgningene til Forskningsrådet og delvis i bevilgningene til Energifondet som forvaltes av Enova.
Prosjekter med hovedaktivitet rundt forskning og utvikling vil kunne søke til Norges Forskningsråd sitt RENERGI program. Større prosjekter med leveranser av permanent karakter til energimarkedet henvises til Enovas program for introduksjon ny teknologi.
Støtten gis her til demonstrasjon av nye energiteknologier og løsninger for demonstrering og verifisering i pilotanlegg. Vurderingen av prosjektsøknadene blir foretatt av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova i fellesskap. Støtteprogrammene omfatter utvikling av teknologi for bølgekraft, solenergi, offshore vindkraft, tidevannskraft og saltkraft.
Regjeringen styrker forskningen på miljøvennlige energiteknologier. Dette gjør vi gjennom oppfølgingen av Klimaforliket, som sier at FoU på fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring skal økes. Dette har Regjeringen fulgt opp, først med 70 mill. kroner i RNB 2008 og videre til en total økning på 300 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009. 110 mill. kroner går til en ny støtteordning for etablering av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i regi av Norges forskningsråd. Videre blir RENERGI programmet styrket med 98 mill. kroner.