Dokument nr. 15:400 (2008-2009) Innlevert: 05.12.2008 Sendt: 08.12.2008 Svart på: 16.12.2008 av finansminister Kristin Halvorsen
Peter Skovholt Gitmark (H): Loven om eiendomsskatt åpner (og dermed oppfordrer) til at fredede hus kan fritas fra eiendomsskatt. Noen kommuner som har innført eiendomsskatt, har fritatt fredede bygninger for beskatning. Staten har bestemt at deres egne frede bygg skal fritas for eiendomsskatt, jf § 5a.Vil statsråden gå inn for en likebehandling mellom fredede bygg i offentlig og privat eie og presisere dette i form av en forskriftsendring?
Kristin Halvorsen: Eiendomsskatt er en kommunal skatt. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, og omfanget av denne innenfor eigedomsskattelovas ramme. Kommunens adgang til å utskrive eiendomsskatt innskrenkes i lovens § 5. Her listes det blant annet opp en rekke eiendommer i statlig eie som er ”fri for eiendomsskatt”.Tidligere var statseiendommer generelt fritatt for eiendomsskatt. Dette må sees i sammenheng med at et pålegg til staten om å betale eiendomsskatt igjen vil måtte dekkes av det offentliges budsjetter. For å unngå konkurransevridning i tilfeller hvor statlige eiendommer konkurrerte med private utvidet man imidlertid skatteplikten for eiendommer eid av staten ved lov 15. mai 1992 nr 45. Ved lovendringen i 1992 ble fritaket for eiendomsskatt opprettholdt for ”historiske bygg eller anlegg”, jf. § 5 bokstav a tredje strekpunkt.Det er altså Stortinget som lovgiver som har besluttet at historiske bygninger som staten eier skal være fritatt for eiendomsskatt. En plikt for staten til å svare eiendomsskatt ville uansett ha medført at dette måtte dekkes over offentlige budsjetter.Fredet, offentlig eiendom er ikke noen egen fritakskategori etter loven, men en del historiske bygg og anlegg vil kunne være fredet for å sikre bevaringen av dem.All eiendom som kommunen selv er eier av, er fritatt for eiendomsskatt, jf. eigedomsskattelova § 5 d), uavhengig av hvilke type eiendom dette er. I henhold til eigedomsskattelova § 7 b) kan kommunestyret i tillegg vedta å frita ”bygning som har historisk verde” helt eller delvis for eiendomsskatt. Dette vil i tilfelle gjelde privateiet eiendom. Det er ikke et vilkår for fritaket etter denne bestemmelsen at bygningen er fredet, men dette kan være et viktig moment ved avgjørelsen.Vedtak om fredning kan være av ulik karakter og omfang. Konsekvensene av et slikt vedtak for eieren vil derfor kunne variere både med hensyn til kostnader, begrensninger i mulighetene for omgjøring og utnyttelse, samt omsetteligheten av bygningen. Fredningsvedtak for privat eiendom bør ikke i seg selv lede til eiendomsskattefritak, idet kommunestyret bør kunne anlegge en bredere og mer konkret vurdering innenfor lovens ramme for mulige fritak.Ved å legge kompetansen til kommunestyret og gjøre adgangen til fritak valgfri, oppnår man at lokale myndigheter avgjør både hvilke eiendommer som er av en slik karakter og betydning lokalt at de bør fritas, samtidig som det kan tas hensyn til hvor inngripende et eventuelt fredningsvedtak er. Hvor båndleggelsen gjennom fredning har betydning for markedsverdien på eiendommen, vil dette også gi seg utslag i en lavere skattetakst ved takseringen av bygningen.På denne bakgrunn mener jeg at dagens regelverk om eiendomsskatt på historiske bygninger er godt begrunnet. Jeg vil derfor ikke gå inn for å foreta endringer i regelverket.