Skriftleg spørsmål fra Gunvald Ludvigsen (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:421 (2008-2009)
Innlevert: 09.12.2008
Sendt: 10.12.2008
Svart på: 18.12.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Gunvald Ludvigsen (V)

Spørsmål

Gunvald Ludvigsen (V): Hvordan er framdriften på regjeringens behandling av oversendelsesvedtaket fra Stortingets behandling av Innst.S.nr.315(2007-2008), jfr. Dok.nr.8:98 (2007-2008)?

Grunngiving

I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 315 (2007 - 2008), jf. representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Gunvald Ludvigsen og Vera Lysklætt, 19. juni 2008, ble pkt. 2 i representantforslaget ("Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å utarbeide undervisningsmateriell med fokus på menneskerettigheter til bruk for helsepersonell innenfor omsorg for demente, psykisk utviklingshemmede og psykisk syke") gjort om til et oversendelsesforslag.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg er glad for å kunne informere representanten Ludvigsen om hva Regjeringen har gjort for å følge opp Stortingets oversendelsesvedtak på dette området.
Helsedirektoratet har etter oppdrag fra departementet nedsatt en arbeidsgruppe som skal belyse problemstillingene knyttet til behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven og revidere Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern. Som følge av Stortingets behandling av Innst.S.nr. 315 ble mandatet utvidet slik at gruppen også skal foreslå tiltak for å sikre kompetanse og god klinisk praksis i samsvar med gjeldende rett, herunder menneskerettighetene, og etiske prinsipper. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport til Helsedirektoratet innen 1. juni 2009.
I forhold til dementes og psykisk utviklingshemmedes rettigheter er det igangsatt tiltak i forbindelse med at nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven trer i kraft 1. januar 2009. Bestemmelsene har til hensikt å styrke rettighetene til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp. Å yte helsehjelp til en person som motsetter seg det, kommer lett i konflikt med etiske grunnverdier og respekt for pasientens integritet og verdighet. Dilemmaet er ofte at pasienter uten samtykkekompetanse ikke forstår konsekvensen av å motsette seg helsehjelpen. Hittil har en mangelfull regulering av dette området ført helsepersonell opp i uønskede valg mellom omsorgssvikt og ulovlig bruk av tvang.
Ved innføring av de nye bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 4 A har man forsøkt å ivareta to grunnleggende hensyn; selvbestemmelsesretten og retten til nødvendig helsehjelp. Også pasienter ute av stand til å forstå eget behov for helsehjelp, har krav på nødvendig helsehjelp, men vilkårene i nytt kapittel 4 A understreker at tvang er en siste utvei når frivillige løsninger er prøvd og faren for helseskade er vesentlig. De nye reglene har også til hensikt å forebygge og redusere bruken av tvang i helsetjenesten.
Fylkesmennene har kurset ledere og opplæringsansvarlige i helsetjenesten over hele landet i løpet av høsten. Disse har videreformidlet kunnskap i egen virksomhet i løpet av høsten. Opplæringen fortsetter i løpet av 2009. Helsedirektoratet har produsert en egen pakke med opplæringsmateriell til dette formålet. Materiellet er laget med tanke på at det skal være lett tilgjengelig og kunne nå store grupper av helsepersonell på kort tid. Det er utarbeidet rundskriv med sjekkliste og vedtaksmal, studiehefte, brosjyremateriell, samt et e-læringskurs med introduksjon til det nye lovverket. Kurset ligger tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider, det er gratis og kan gjennomføres innenfor en time. Alt materiell er blitt spredd bredt til helseforetak, fastleger mv. i hele helsetjenesten i løpet av høsten. Materiellet kan også lastes ned eller bestilles på direktoratets hjemmesider.
For å styrke den etiske kompetansen i omsorgstjenesten, har regjeringen i samarbeid med KS og yrkesorganisasjonene iverksatt prosjektet ”Samarbeid om etisk kompetanseheving”. Prosjektets hovedmål er å styrke den etiske kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det skal skje gjennom:

- Utvikling av modeller for møteplasser i kommunene for drøfting av etiske dilemmaer og råd og veiledning i konkrete saker.

- Utvikling av et opplæringsprogram slik at alle ansatte får tilbud om grunnleggende opplæring i etikk.

- Stimulering av kommunene til å iverksette metoder for systematisk refleksjon for de ansatte i det daglige arbeidet. Dette handler om å finne tid, sted og verktøy for samtaler og refleksjoner om vanskelige spørsmål.

For å utvikle et opplæringsprogram og metoder for systematisk etisk refleksjon, har Diakonhjemmets Høgskolesenter på oppdrag fra KS utarbeidet en etikkhåndbok for den kommunale helse - og omsorgstjenesten. Håndboken ble lansert 6. oktober i år. Boken inneholder praktiske tips og verktøy med forslag til hvordan man kan arbeide med etikk og etisk refleksjon i det daglige arbeidet.
Prosjektets mål er at 100 kommuner i løpet av prosjektperioden skal ha deltatt i program for etisk kompetanseheving og etablert lokale møteplasser for etisk refleksjon.
Prosjektet om etisk kompetanseheving skal utvikles over tid til alle kommuner.