Grunngiving

I St.prp. nr. 49 (2006-2007) "Samarbeid om CO2-håndtering på Mongstad" står det at Statoil har forpliktet seg til å utvikle en overordnet plan for fremtidig fangst av CO2 på Mongstad. Denne planen skal blant annet omfatte gjennomføring av konseptstudier for aktuelle tekniske og kommersielle løsninger for CO2-fangst. Blant annet på grunnlag av denne planen, og kunnskapen som opparbeides gjennom kvalifisering og testing av CO2-fangstteknologier, vil staten og Statoil innen 1. kvartal 2009 arbeide fram en avtale om gjennomføringen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Avtalen skal omfatte finansiering, risikodeling, gjennomføring, organisering, selskapsstrukturer og kommersielle modeller.
I henhold til gjennomføringsavtalen av oktober 2006, skal finansiering av fullskala CO2-håndtering på Mongstad være basert på hovedprinsipper om at Statoil skal dekke kostnader for fullskala CO2-håndtering tilsvarende selskapets alternative CO2-kostnad dersom CO2-håndtering ikke hadde vært gjennomført (CO2-kostnader tilsvarende annen konkurranseutsatt norsk industri). Staten skal dekke investerings- og driftskostnader for fangstanlegget, samt transport- og disponeringskostnader utover det som dekkes av Statoils bidrag. At CO2-fangst og lagring fra 2014 ikke er kommerseielt tilgjengelig før tidligst 2020, slik det fremkommer i VG 12. januar, er derfor ikke en begrunnelse for at Statoil kan gå fra samarbeidsavtalen om CO2-håndteirng på Mongstad.
Regjeringen har gått langt i å love fullskala CO2-håndtering på Mongstad innen 2014. Blant annet presenterte statsminister Jens Stoltenberg dette prosjektet som "Norges månelanding" i sin nyttårstale 1. januar 2006.
På bakgrunn av oppslaget i VG 12. november er det derfor viktig å vite om Regjeringen står fast ved sitt løfte om fullskala CO2-håndtering på Mongstad, slik bl.a. statsministeren lovte i sin nyttårstale.