Ketil Solvik-Olsen (FrP): Regjeringen har som mål å fase ut oljefyrer. I satsingen på biodrivstoff og bioenergi, så kan bio-fyringsolje være et mulig produkt. Med høye oljepriser og god tilgang til råmateriale, så kan "bio-fyringsolje" gi et bidrag til "CO2-nøytral" energi.
Vil statsråden ta en grundig gjennomgang av arbeidet med utfasing av oljefyrer, og vurdere om en mer fleksibel tilnærming med utslippstak fremfor forbud innføres i stedet?
Grunngiving
Tilgjengelig statistikk viser at det er ca. 120 000 oljefyrer i Norge. Det forbrukes ca. 1 milliard liter fyringsolje, som anslagsvis gir CO2-utslipp tilsvarende 2,7 millioner tonn. Fra bransjehold anslås det å koste ca kr 150 000 pr. lokasjon å konvertere fra fyringsolje til bio, el eller lignende, dog med store variasjoner i priser avhengig av størrelse på anlegg.
En del steder kan en slik konvertering være svært fornuftig, da anlegget er gammelt og dårlig. Andre steder, hvor oljefyren er av nyere type og lang gjenværende levetid, kan derimot prosjektet være svært dyrt i forhold til nytteverdi. Derfor mener undertegnede at man bør være rimelig fleksibel i fremgangsmåten, og sikre at det er målet om lave miljøutslipp som er førende, ikke avvikling av en teknologi i seg selv.
En fleksibel tilnærming kunne være at man påla maksimale grenser for utslipp fra oljefyren, fremfor å forby den. Den enkelte forbruker må da vurdere om man skal fase ut egen oljefyr, ev. om man må finne alternative brennkilder til fossil fyringsolje.
Da har den enkelte energibruker valget om man vil kjøpe biomasse i fast eller flytende form, hvorav den siste formen sannsynligvis er mer kostbar, men hvor totalregnestykket kan være lavere pga. mindre behov for kapitalinvesteringer.
Samtidig er det viktig å sikre at bio-fyringsolje er sertifisert, slik at bruken gir faktisk miljøgevinst og ikke går negativt utover mattilgangen.