Skriftleg spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:520 (2008-2009)
Innlevert: 13.01.2009
Sendt: 13.01.2009
Svart på: 19.01.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): I Finnmark Dagblad belyses 10.01.09 en sak fra Sørøya i Finnmark, hvor den ene av to brødre har fått innvilget en søknad om krigspensjon mens den andre har fått avslag på sin søknad. De var 7 og 11 år da de i 1944 måtte rømme fra tyskerne for bl.a. å oppholde seg i huler på øya. Dette virker helt urimelig da begge brødrene oppholdt seg sammen under krigen og dermed må ha hatt de samme traumatiske opplevelsene i forbindelse med dette.
Hvordan er det mulig at to så like søknader om krigspensjon kan bli behandlet så ulikt som dette?

Grunngiving

Viser i denne forbindelse til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:64 (2006-2007) og brev fra arbeids- og inkluderingsministeren i forbindelse med denne saken.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Lovene om krigspensjon er personskadelover som gir rett til uføreperson til personer som har fått varig mén eller nedsatt arbeidsevne på grunn av krigsskade. Retten til krigspensjon avhenger av den enkeltes helsesituasjon og arbeidsforhold etter krigen. Det kreves også årsakssammenheng mellom skaden og senere uførhet eller helsesvikt. Det utløses ikke automatisk rettigheter etter krigspensjonslovene om man tilhører en bestemt gruppe eller har deltatt i en bestemt form for krigstjeneste.
Det skal foretas en individuell og konkret vurdering i hver enkelt sak ut fra de opplysningene som foreligger i saken. I vurderingen av om vilkårene for rett til krigspensjon er oppfylt vil den enkeltes helse- og ervervsmessig utvikling etter krigen være avgjørende. Det legges også vekt på den enkeltes krigspåkjenninger og eventuelle andre forhold som kan ha hatt betydning.
Samme påkjenning under krigen kan ha gitt helt forskjellige følger for ulike personer i forhold til senere helsetilstand og arbeidsevne. Den samme påkjenningen eller opplevelsen kan følgelig også gi forskjellig resultat med hensyn til om man fyller vilkårene for krigspensjon eller ikke.
Som kjent ble praksis i krigspensjonssaker vedrørende barn som var direkte rammet av krigshandlinger under krigen, og som i ettertid har fått påvist psykisk skade forenlig med posttraumatisk stresslidelse, lagt om med virkning fra 1. mars 2008. Praksisomleggingen innebærer at de dette gjelder nå kan få krigspensjon på grunnlag av en vurdering basert på antagelse (presumsjon) om at lidelsen har sammenheng med bombingen, uten nærmere vurdering av årsakssammenhengen. Omleggingen gjelder også for de barna som var huleboere i Finnmark og som var utsatt for direkte krigshandlinger. Jeg viser i denne forbindelse til nærmere redegjørelse i brev til arbeids- og sosialkomiteen av 13. mai 2008 fra tidligere arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, og til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:64 (2006-2007).
Det er Arbeids- og velferdsetaten som behandler og treffer vedtak i saker om krigspensjon. Dersom en mener at vedtaket er feil kan dette ankes til Trygderetten.