Dokument nr. 15:538 (2008-2009) Innlevert: 19.01.2009 Sendt: 19.01.2009 Svart på: 27.01.2009 av finansminister Kristin Halvorsen
Christian Tybring-Gjedde (FrP): Under Skagen-konferansen 14. januar hevdet investor Stray Spetalen at de reelle kostnadene knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond - utland er langt høyere enn det som rapporteres til Stortinget. Han begrunnet dette med at Pensjonfondet holder skjult kurtasjer og kursspreader ved kjøp og salg av aksjer og obligasjoner, inkludert indirekte suksesshonorarer. Kan finansministeren garantere for at de forvaltningskostnadene som fremkommer i årsrapporten er de totale og reelle kostnadene, m.a.o. tar Spetalen feil?
Kristin Halvorsen: Kostnadene knyttet til forvaltningen av et fond kan i prinsippet deles i transaksjonskostnader og forvaltningskostnader. Den rapporterte avkastningen i fondet er etter transaksjonskostnader, men før forvaltningskostnader. Forvaltningskostnadene er kostnader til interne og eksterne forvaltere og kan måles. Den rapporterte avkastningen presenteres før forvaltningskostnader er trukket fra. Norges Bank opplyser at behandlingen av forvaltningshonorarer i bankens rapporter om forvaltningen av fondet er i tråd med internasjonale standarder for avkastningsrapportering (Global Investment Performance Standards (GIPS)). Ettersom den rapporterte avkastningen presenteres før forvaltningskostnader, rapporteres forvaltningskostnadene separat i Norges Banks rapporter om forvaltningen av fondet. Det er disse kostnadene som i 2007 var 1,8 mrd. kroner. Forvaltningskostnadene sammenliknes hvert år med andre fond internasjonalt av et eksternt selskap, CEM Benchmarking. Sammenlikningene har i alle år vist at forvaltningskostnadene i Statens pensjonsfond – Utland har vært lavere enn i andre fond. Forvaltningskostnadene er omtalt på side 29-31 i Norges Banks rapport om forvaltningen av fondet i 2007.Transaksjonskostnader er kostnader som har redusert den rapporterte avkastningen. Transaksjonskostnadene inneholder mange elementer, inklusive bl.a. provisjoner, markedspåvirkning og kursspreader. En vesentlig andel av disse kostnadene må derfor estimeres når en skal rapportere hvordan transaksjonskostnadene har redusert den rapporterte avkastningen. Transaksjonskostnadene og metoden for estimering av disse har vært drøftet i flere av bankens årlige rapporter, bl.a. i egne temaartikler i rapporten for 2004 og 2007. Norges Bank rapporterer estimerte transaksjonskostnader ved innfasing av ny kapital og ved strategiske endringer i referanseporteføljen. Det er i tillegg oppgitt hva som antas å være normale kostnader ved tilpasning som følge av at indeksleverandørene endrer sammensetningen av verdipapirer i indeksene. Fondets estimerte transaksjonskostnader for 2007 er omtalt på side 19-20 i Norges Banks rapport om forvaltningen i 2007. Normalkostnaden ved indeksering er anslått til 0,04 pst. av fondets markedsverdi. Transaksjonskostnadene ved innfasing av ny kapital og endringer i fondets referanseportefølje som følge av Finansdepartementets avgjørelser er i rapporten anslått til 0,08 prosent av fondets gjennomsnittlige markedsverdi i 2007. Norges Bank opplyser at deres behandling av transaksjonskostnader i regnskapsrapporteringen er i tråd med norske regnskapsprinsipper og praksis på området. Rapporteringen er også i samsvar med GIPS som tilsier at all avkastning skal kalkuleres etter at faktiske transaksjonskostnader (trading expenses) er trukket fra, og at det ikke er tillatt å trekke fra estimerte transaksjonskostnader.Jeg legger stor vekt på at det er viktig med åpenhet om forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland. Min vurdering er at den informasjonen som gis om fondet er god, og at gjennomgangen ovenfor viser at fondet rapporterer åpent også om kostnadene ved forvaltningen av fondet. Både Norges Bank og Finansdepartementet vil likevel fortsette å arbeide med å videreutvikle informasjonen som gis om forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland med sikte på å gjøre den enda bedre.