Leif Helge Kongshaug (V): Kan Nærings- og handelsministeren begrunne hvorfor Norges andel av ESAs budsjett innstrammes til 90 mill. Euro, og er statsråden bekymret for at norsk romvirksomhet kan tape terreng til blant annet Sverige som nå satser aggressivt på GMES i ESA?
Grunngiving
Norge har gjennom deltakelse i romfartsprogrammet European Spade Agency (ESA) sikret tilgang til teknologi og gode vilkår på romfartsmarkedet. Norge har konsentrert sine ressurser på områdene telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter.
I 2005 gikk Norge for første gang inn i nye ESA programmer, med støtte fra et samlet Storting, på et nivå som tilsvarer vår NNI-andel på 122 mill. Euro. På ministermøtet i Haag i november 2008 bestemte Regjeringen at Norges andel av ESAs budsjett nå skal være på 90 mill. Euro. Dette tilsvarer litt over 60 % av vår NNI andel og er en kraftig nedgang i forhold til 2005.
Spørsmålsstilleren er klar over at den årlige ESA innsatsen vil fortsette å øke et par år til på grunn av innvesteringen som ble forpliktet i 2005.
Hvis Norge ikke holder sine investeringer på 2005 NNI-nivå, kan norsk innsats i ESA avta mye mer og tidligere enn antatt.
Konsekvensene av dette kan bli færre kontrakter for norsk næringsliv, noe som vil få negative konsekvenser for norske bakkestasjoner (Tromsø/Svalbard/Troll) som ikke lenger vil få noen sentral rolle i bakkesegmentet for GMES Romkomponent.
Konsekvenser av Regjeringens innstramminger i bevilgninger til ESA kan være bortfall av nedstrømstjenester knyttet til GMES, som for eksempel oljesølovervåkning og færre oppdrag for forskningsaktører i Tromsøs romklynge. Et slikt scenario vil også være en trussel mot underleverandører som i dag har betydelige oppdrag knyttet til Tromsø/Svalbard.