Dokument nr. 15:677 (2008-2009) Innlevert: 09.02.2009 Sendt: 10.02.2009 Svart på: 12.02.2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Den danske Landbrugsavisen meddelte i forrige uke at EU-kommisjonen vil rydde opp i byråkratiet i landbruksnæringen. I første omgang skal 240 forskrifter fjernes og mange av disse er gamle regler som har eksistert siden 1950-tallet. Norge har også et omfattende og byråkratisk regelverk som ramme for landbruksnæringen. Regelverket ble utformet i en tid med helt andre strukturer enn i dag. Hvilken lærdom mener statsråden at Norge kan ta av det arbeidet som EU-kommisjonen nå har igangsatt?
Lars Peder Brekk: Jeg har som utgangspunkt at det alltid er nyttig å følge med i hvordan andre land innretter og administrerer sin landbrukspolitikk. Det vil derfor være av interesse å følge med i hva som kommer ut av det omtalte arbeidet som EU-kommisjonen har igangsatt.Opprydding og avvikling av regelverk må imidlertid forstås og bedømmes ut fra helheten av regelverk på dette området i EU. Tiltaket framstår slik sett ikke som særlig omfattende. For å sette tiltaket litt i perspektiv kan det opplyses at EU forvalter i dag 22533 rettsakter bare på området som styrer de felles markedsordningene for matvaresektoren. Av dette er 8652 rettsakter knyttet til regelverk som er begrenset til å gjelde jordbruket, hvorav for tiden 4399 forordninger og 3399 beslutninger er gjeldende. En fjerning av 240 rettsakter framstår i denne sammenheng som et nokså kosmetisk tiltak.Landbruks- og matdepartementet har for øvrig god innsikt i EUs landbruksreguleringer. Det generelle inntrykket er at reguleringene utvilsomt er meget omfattende i forhold til det vi har sett behov for i Norge, noe som understøttes av at det i EU-kommisjonen i Brussel og i EUs øvrige institusjoner er flere tusen byråkrater som arbeider innen fagfeltene. Dette er en administrasjon som kommer i tillegg til det som uansett er nødvendig i hvert enkelt medlemsland.Samlet sett er det derfor mitt klare og bestemte inntrykk at ved en sammenligning av byråkrati og jordbruksreguleringer i Norge og EU, kommer Norge meget godt ut ved at våre regelverk framstår som relativt få, enkle, oversiktlige og med en tilpasset og relativ enkel administrering.Det vises også til at avvikling og modernisering av gamle forskrifter er et arbeid som har pågått i landbruks- og matsektoren i lang tid. Som redegjort for tidligere, bla. i brev til Stortinget av 19.01.2009 ble f.eks 9 gamle forskrifter for pristilskudd sanert og revidert og alt regelverk er samlet i 2 forskrifter. I nevnte brev og brev til Stortinget av 11.09.2008 har jeg relativt grundig redegjort for pågående og gjennomførte endringer i deler av rammeverket for jordbruket. Det vises også til utførlige redegjørelser i de årlige stortingsproposisjonene om jordbruksoppgjøret og St.prp. nr. 1 for Landbruks- og matdepartementet.Jeg mener at dette viser at jordbrukets rammevilkår i stor grad er blitt ajourført når nye behov er oppstått. Jeg er således ikke enig med stortingsrepresentant Kielland Asmyhr i at det norske regelverket er utformet i en tid med helt andre strukturer enn i dag, men at det er fornyet og videreutviklet slik at det dekker dagens behov.Når dette er sagt er jeg selvsagt åpen for endringer og forbedringer der dette viser seg hensiktsmessige eller nødvendig. Det skjer derfor en kontinuerlig utvikling av regelverket og rammevilkårene for øvrig, særlig i forbindelse med de årlige jordbruksoppgjørene.