Skriftleg spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:684 (2008-2009)
Innlevert: 10.02.2009
Sendt: 11.02.2009
Svart på: 18.02.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Anser Finansministeren, etter sitt besøk på Island og samtaler med nylig tiltrådte finansminister Steingrimur Sigfússon, et norsk-islandsk valutasamarbeid som et fornuftig virkemiddel for å bidra til å løse Islands økonomiske krise, og vil finansministeren støtte et slikt forslag hvis hun får en formell forespørsel om dette?

Grunngiving

Flere representanter for regjeringspartiene har nylig vært på Island. Åslaug Haga og Per Oluf Lundteigen har etterlyst et tett samarbeid mellom Norge og Island. Samferdselsminister og Senterpartileder Liv Signe Navarsete har tatt til orde for at et initiativ om valutasamabeid må vurderes positivt av Regjeringen hvis det skulle bli aktuelt.
Partileder for Venstre/Grønne, SVs søsterparti på Island, Steingrimur Sigfússon, har lenge signalisert et ønske om et tettere samarbeid med Norge for å løse landets økonomiske krise. Forslaget er kritisert av mange fagøkonomer på Island, deriblant nyutnevnte handelsminister Gylfi Magnùsson. Til NTB og ABC Nyheter uttaler Kristin Halvorsen etter sitt besøk at det er mange motforestillinger mot et slikt samarbeid, men at det ennå ikke er kommet noen formell henvendelse fra islandske myndigheter.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Island er i en svært vanskelig situasjon, og Regjeringen legger stor vekt på å støtte opp om Islands arbeid med å løse de problemene landet nå står oppe i. Krisen har satt fart i diskusjonen i Island om å søke medlemskap i EU og deltakelse i eurosamarbeidet. Enkelte akademikere og politikere har i denne sammenhengen tatt til orde for at Island alternativt bør vurdere en valutaunion med Norge. Også muligheten for ensidig å ta i bruk en annen valuta, som for eksempel amerikanske dollar eller euro, er blitt trukket fram. Et fjerde alternativ er å videreføre dagens flytekursregime. Det er dette siste som ligger inne i Islands IMF-program.
Jeg har forståelse for at valutakurspolitikk er en viktig problemstilling for Island i den situasjonen landet nå er i. Den islandske kronen har falt markert i verdi som følge av finanskrisen, og islandske myndigheter har sett seg nødt til å innføre restriksjoner på kapitalbevegelser for at kronen ikke skal falle ytterligere. Mange islandske husholdninger og bedrifter har blitt rammet hardt fordi de har valutalån som er blitt langt dyrere å betjene etter at den islandske krona har falt i verdi. På den annen side bidrar svakere islandsk krone til at eksportvirksomhet får bedre lønnsomhet, og det samme gjelder virksomhet som konkurrerer med importvarer.
I møtet 6. februar med min kollega, finans-, fiskeri- og landbruksminister Steingrímur Sigfússon, pekte jeg på at et valutasamarbeid mellom våre to land reiser omfattende problemstillinger både av økonomisk og institusjonell karakter, og at det ikke er sikkert at en valutaunion med Norge ut fra rene økonomiske interesser vil være tjenlig verken for Island eller Norge.
Generelt vil en fast valutakurs eller en valutaunion redusere eller fjerne valutakursusikkerheten mellom de landene som deltar. Dette har større betydning desto større samhandelen mellom landene er. Samtidig bør det i størst mulig grad være slik at den pengepolitikken som føres for hele valutaområdet også passer for de enkelte deltakerlandene.
Strukturen i norsk og islandsk økonomi er nokså ulik. Selv om begge har fiskerinæring og kraftkrevende industri, er betydningen av disse næringene større for Island enn for Norge. Oljen utgjør også en betydelig forskjell. Videre er samhandelen mellom Island og Norge forholdsvis liten. For eksempel utgjør Islands eksport til Norge mindre enn 5 pst. av landets samlede utførsel. Dette innebærer at Island vil ha begrenset fordel av en stabil valutakurs overfor norske kroner, samtidig som svingninger i bytteforholdet mellom Norge og andre land i noen situasjoner kan være til klar ulempe for Island. Kursen på norske kroner påvirkes bl.a. av utviklingen i oljeprisen. Når oljeprisen stiger, er det en tendens til at kronen styrker seg. Ved felles valuta ville dette slå negativt ut for eksportnæringene i Island, samtidig som landet ville bli rammet av høyere drivstoffkostnader.
Med ulik produksjonssammensetning og ulike bånd til andre land kan en heller ikke utelukke situasjoner der Norge har behov for høy rente pga. press i økonomien, mens Island sårt kan trenge en lav rente for å få fart på økonomien, eller omvendt. Som erfaringer fra mange land tidligere har illustrert, kan slike situasjoner stille den økonomiske politikken overfor vanskelige utfordringer.
Islandske myndigheter har ikke kommet med en forespørsel om et nærmere valutasamarbeid med Norge. Dersom det skulle komme en slik forespørsel, vil Regjeringen behandle den og legge sine vurderinger og tilrådinger fram som egen sak.