Svar
Bjarne Håkon Hanssen: Stavanger Universitetssykehus/Helse Stavanger har i lang tid slitt med høyt antall korridorpasienter, særlig i medisinsk klinikk. I 2008 var det en viss reduksjon i antallet korridorpasienter. De første ukene i 2009 ble det igjen en økning slik at tallet i gjennomsnitt var ca. 40 i uke 2, 3 og 4. Som det pekes på i begrunnelsen over var det stor pågang av pasienter med infeksjonssykdommer. I tillegg har en smittesituasjon på nyfødtavdelingen ført til at alle nyfødte er flyttet til andre enheter.
Antall korridorpasienter er redusert til 27 og 26 i uke 5 og 6, men er fortsatt altfor høyt i forhold til målsettingen. Som følge av den krevende driftssituasjonen med høyt belegg, korridorpasienter og pasienter som ligger på andre avdelinger, har Helse Stavanger jevnlig evaluert forsvarligheten på tjenestene. Sykehuset har på grunnlag av en slik gjennomgang, som også omfatter avviksmeldinger og andre hendelser, ikke vurdert virksomheten som uforsvarlig. Både Helsetilsynet i Rogaland og Helse Vest RHF følger Helse Stavanger tett i denne saken. Saken har flere ganger det siste året vært behandlet i styret for Helse Stavanger HF og Helse Vest RHF. Helse Vest har hatt jevnlige oppfølgingsmøter med Helse Stavanger, siste gang 12. februar i år. Helsetilsynet får kvartalsvis rapportering fra Helse Stavanger med vurdering av situasjonen.
Helse Stavanger har iverksatt flere tiltak for å få bukt med problemet med korridorpasienter. Styret i Helse Stavanger vedtok i ekstra styremøte 23. januar 2009 straks å øke sengetallet ved medisinsk divisjon med ca. 30 senger. Et godt akuttmottak, med egen observasjons- og behandlingsenhet, kan være et viktig tiltak mot korridorpasienter. Ved årsskiftet 2008/2009 var det fortsatt 24 senger i det nye akuttmottaket (MOBA)i Helse Stavanger som ikke var i bruk. Nå er 16 senger tatt i bruk, og de resterende 8 sengene vil bli tatt i bruk når smittesituasjonen i nyfødtavdelingen er avklart. Først når alle sengene i det nye akuttmottaket er tatt i bruk, vil Helse Stavanger kunne utnytte MOBA-konseptet fullt ut (fremskutt kompetanse, tidlig avklaring mv.). På sikt regner Helse Stavanger med at økt dagbehandling/dagkirurgi vil bli et viktig virkemiddel.
Helse Stavanger har et pasienthotell som har hatt lavere bruk enn forventet. I et samarbeid med Helse Vest og Helse Stavanger ble det høsten 2008 satt i verk et prosjekt med ekstern prosjektleder. Prosjektet er under avslutning, og det er utarbeidet en tiltaksplan for å øke bruken av pasienthotellet.
Det er også etablert samarbeid med Stavanger kommune om drift av 16 plasser ved Stokka sykehjem. Ifølge Helse Vest fungerer dette tiltaket godt, og det er dialog med kommunen om flere plasser. Det har også vært kontakt med flere kommuner i området.
Slik jeg ser det, har Helse Stavanger og Helse Vest iverksatt relevante tiltak som bør bedre situasjonen. Samtidig synliggjør erfaringene fra Stavanger og andre helseforetak at korridorpasienter er en sammensatt problemstilling som krever kontinuerlig innsats på mange områder.
En hovedårsak til at vi har korridorpasienter ved de indremedisinske avdelingene, er at pasienter som ut fra sin tilstand kunne vært behandlet i kommunene, legges inn i sykehusene. For mange pasienter ligger også på sykehus etter at de er ferdig behandlet i påvente av et kommunalt tilbud. For å oppnå varige løsninger på dette området, må man sørge for at pasienten blir behandlet på riktig omsorgsnivå, for mange pasienter vil dette bety i kommunene. Spesialisthelsetjenesten kan støtte opp f.eks. ved å etablere ambulante team. Det er per dato, med få unntak, ikke behandlingstilbud til eldre mennesker som blir akutt syke og som trenger ekstra behandling og oppfølging på kommunalt nivå. Bare noen få steder i landet har man tilbud ved observasjonsposter ved distriktsmedisinske sentra og sykestueplasser (f eks Fosen, Finnmark), der denne pasientgruppen får et adekvat behandlingsopplegg. Tilsvarende er det bare få steder i landet der pasienter får etterbehandling og oppfølging etter sykehusopphold, slik pasientene får det i Trondheim, ved Søbstad helsehus. Fordi vi mangler disse tilbudene, fylles de indremedisinske avdelingene opp – og korridorene også - av pasienter som kunne ha fått et bedre tilbud i kommunene.
Et annet tiltak mot korridorpasienter er å utnytte sykehusets totale sengekapasitet bedre gjennom å etablere gode systemer for pasientflyt, f.eks. å få mer effektive pasientforløp ved at pasienten møter på sykehuset for innleggelse til et planlagt inngrep samme dag som inngrepet gjøres. Mange sykehus har dessuten en reservekapasitet som kan frigjøres ved en omfordeling av sengeplassene mellom de ulike avdelingene og fagområdene.
Samlet sett er det altså mange tiltak som kan iverksettes for å redusere korridorpasienter. Som sagt krever dette kontinuerlig innsats på flere områder, og det finnes ingen raske løsninger som vil gi varige effekter. Jeg forventer at Helse Stavanger og Helse Vest RHF arbeider videre med ulike typer tiltak for å redusere antall korridorpasienter. Fra helsemyndighetenes side ser jeg Samhandlingsreformen som det viktigste tiltaket for å få ned antall korridorpasienter. Vi står nå foran en dobling av antall eldre over 67 år; med andre ord vil de utfordringene vi har i dagens situasjon være marginale sammenlignet med dem som kommer. Det vil være av avgjørende betydning å bygge opp kommunehelsetjenesten slik at flere pasienter kan få et tilbud utenfor sykehus.