Skriftleg spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:727 (2008-2009)
Innlevert: 17.02.2009
Sendt: 17.02.2009
Svart på: 23.02.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Tenketanken Center for Global Development publiserer hvert år en rangering av verdens giverland til utviklingsformål, kalt CDI. Norge kommer alltid dårlig ut i forhold til handel. Trass i positive endringer i GSP systemet og inkludering av Swaziland i nulltollordningen, så falt Norges CDI-ranking i forhold til handel betydelig fra 2007 til 2008.
Hva vil statsråden gjøre for å bidra til en mer solidarisk og rettferdig norsk handelspolitikk overfor verdens utviklingsland?

Grunngiving

Center for Global Development sin Commitment to Development Index (CDI) rangerer giverlandene på åtte indikatorer i forhold til bidrag til utvikling i fattige land. Norge rangeres som nummer to på indeksen for 2008 og utmerker seg spesielt i forhold til bidrag til internasjonal sikkerhet og stabilitet.
På området handel er Norge imidlertid alltid blant de dårligste, synliggjort gjennom høye tollbarrierer på varer fra u-land og utstrakte subsidier til norske bønder. Det ble i statsbudsjettet for 2008 gjort endringer i GSP-ordningen ved at flere u-land ble inkludert i ordningen med toll- og kvotefri markedsadgang. Swaziland ble i statsbudsjettet for 2009 inkludert i særordningen for GSP og får samme handelsbetingelser som Botswana og Namibia. Disse endringene har imidlertid relativt marginal provenyeffekt.
Norges CDI-score på området handel var 1,7 i 2007.
I 2008 er denne falt til 1,4.Kun Sveits og Sør Korea oppnår en dårligere rangering på området. Selv om slike undersøkelser alltid reiser metodiske problemstillinger, er dette en betydelig forverring av Norges handelsrelasjoner med fattige land og må ses i sammenheng med at Norge allerede er blant de dårligste i klassen av giverland hva gjelder tollbarrierer og subsidier til eget jordbruk.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: CDI (Commitment to Development Index) er en sammensatt indeks som gir en indikasjon på hvordan rike lands politikk på ulike områder påvirker utviklingslands utviklingsmuligheter. På hovedindeksen rangerte Norge i 2008 som nr 2 av 22 land. Lav u-landsimport i forhold til BNP, høye tollsatser på en del jordbruksprodukter og høye jordbrukssubsidier i forhold til en del andre land ga en 20-plass på handelsindeksen. Norge har imidlertid langt flere landbruksvarer med null toll enn f.eks. EU har, og mange, bl.a. tropiske, landbruksprodukter som er viktige for utviklingsland, slipper tollfritt inn i Norge. Dette veier imidlertid ikke opp for de faktorene som trekker oss ned på indeksen.
Handel er en viktig drivkraft for økonomisk utvikling og økt velferd i utviklingsland. Utviklingslandenes spesielle situasjon og interesser står i sentrum i den pågående forhandlingsrunden i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Regjeringen arbeider i denne sammenheng aktivt for å få på plass en ny avtale som både ivaretar hensynet til norsk økonomi og norske arbeidsplasser, men som samtidig bidrar til å ivareta utviklingslandenes interessert. For utviklingslandene omfatter dette særlig behovet for økt markedsadgang, et balansert regelverk som gir landene det nødvendige politiske handlingsrom, samt programmer for teknisk bistand og assistanse.
De minst utviklede land (MUL) har siden 2001 hatt toll- og kvotefri markedsadgang til Norge for alle sine produkter. Slik toll og kvotefri adgang til det norske markedet ble 01.01.2008 utvidet til å omfatte ytterligere 14 lavinntektsland som ikke er MUL. Dette innebærer at all import til Norge fra i alt 64 fattige land nå skjer tollfritt. Til tross for dette har importen vært beskjeden. Bare 0,38 prosent av samlet import til Norge kommer fra MUL. Årsakene til dette er mange, men mangelfull produksjonskapasitet, infrastruktur, svake institusjoner og mangelfull kompetanse utgjør store hindre i enkelte land.
Regjeringen vil derfor gi økt prioritet til å gjennomføre Handlingsplanen for handelsrettet utviklingssamarbeid som ble lansert i desember 2007. I 2008 og 2009 budsjettet ble det avsatt 50 mill kroner ekstra til å følge opp handlingsplanen. Dette kommer i tillegg til bistanden til infrastruktur og økt produksjonskapasitet som i 2007 var på rundt 2,6 mrd kroner.
Regjeringen ønsker, ut fra mange hensyn, ikke minst distriktspolitiske, å opprettholde et levedyktig landbruk i hele landet.
Spørsmålet om hvordan en skal bedre utviklingslandenes markedsadgang til Norge og andre rike land er aktualisert gjennom NOU 2008:14 ”Samstemt for utvikling?” og St.meld.nr.13 ”Klima, konflikt og kapital”. I disse dokumentene framheves det at andre faktorer enn tradisjonell bistand er vel så viktige for å oppnå velstand for verdens fattige. Dette innebærer også at Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bedre handelsforbindelsene med utviklingsland, innenfor de rammene som norsk politikk setter, og at disse rammene også blir sett i sammenheng med konsekvenser for fattige land.