Skriftleg spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:737 (2008-2009)
Innlevert: 18.02.2009
Sendt: 19.02.2009
Svart på: 26.02.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Vil statsråden snarest bidra til at det kan gis dispensasjon for utvidelse av lisensjakta på jerv slik at flere dyr kan bli tatt, ikke bare i Finnmark og Troms, men også i Møre og Romsdal og Midt Norge mens det fremdeles er sporsnø, og i god tid før beitesesongen for sau starter?

Grunngiving

Lisensjakten på jerv ble avsluttet søndag 15. februar. Ifølge Romsdals budstikke (RB)og NTB onsdag 18. februar, ble det av en kvote på 86 jerv, skutt 40 dyr på landsbasis. I Møre og Romsdal ble det felt 22 jerv mot en tildelt kvote på 35 dyr. Det betyr at Møre og Romsdal vil ha en altfor stor jervebestand til sommeren når sauene slippes ut på beite. Erfaring med store tap av sau grunnet rovdyr fra tidligere, tilsier at hele kvoten på 35 dyr burde vært tatt ut. Både Romsdals Budstikke og Tidens Krav, hadde onsdag 18. februar oppslag der stortingsrepresentant fra Sp Jenny Klinge viste til "Molbopolitikk" om en ikke fikk skyte flere jerv. TV2 viste også et intervju med statssekretær fra Sp Ola T. Heggem, som mente at det bør tas ut flere jerv og gauper. Jeg registrerer at seniorrådgiver Morten Kjørstad i Direktoratet for naturforvaltning (DN) i RB uttaler at han vil åpne for jakt i Troms og Finnmark. Jeg håper Statsråden raskt kan ta nødvendige grep som må til for at sesongen for felling av jerv kan utvides også i Møre og Romsdal, slik at restkvoten kan tas mens det fremdeles er sporsnø og jerven fremdeles er lett å spore.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Innledningsvis vil jeg vise til at jerv er fredet etter viltloven. Det er med hjemmel i unntaksbestemmelsene i viltloven likevel mulig å felle jerv for blant annet å forhindre skade på bufe eller tamrein. Det er et mål at rovviltartene skal forvaltes mest mulig likt andre viltarter, og lisensfelling der alminnelige jegere slipper til skal derfor være hovedvirkemiddelet for bestandsregulering av jerv, jf St. meld. nr. 15 (2003-2004). Kvotevedtak om lisensfelling representerer således et tilbud om et virkemiddel for beskatning av en fåtallig art. Det er derfor ingen automatikk i at en fellingsprosent lavere enn fastsatt kvote i seg selv skal utløse skadefelling og ekstraordinære uttak av det antall dyr som utgjør den resterende del av kvoten.
I de tilfeller der lisensfelling ikke har medført tilstrekkelig uttak av jerv, relatert til beitesituasjonen i området, skal miljøforvaltningen bidra til at de uttak som er nødvendig for forsvarlig beitebruk innenfor forvaltningsplanens forutsetninger blir gjennomført i god tid før beiteslipp. Dette innebærer at behovet for å fatte vedtak om skadefelling vurderes så snart som mulig etter avsluttet lisensfelling. Dette har resultert i flere ekstraordinære uttak av jerv de siste årene, og våren 2008 ble det blant annet gjennomført 10 hiuttak. Med fratrekk for hiuttakene ble det i fjor registrert 41 ynglinger av jerv i Norge, noe som er nær det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige ynglinger. Ekstraordinære uttak av jerv vil være aktuelt også denne våren, og vurderes fortløpende ut fra bestandssituasjonen for jerv i de ulike områdene, skadesituasjonen på sau og rein og resultatet av lisensfellingen.
Perioden for lisensfelling av jerv i Norge er i rovviltforskriften fastsatt til 10. september til 15. februar. Lisensfellingsperiodens avgrensning er gjort av hensyn til jervens ynglingsperiode. Lisensfellingsperioden for jerv er av lang varighet sammenlignet med jaktperioder for de fleste andre viltarter i Norge, og det skal etter min oppfatning være mulig å oppnå effektiv bestandsregulering innenfor denne perioden. I region 6 (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag) registrerer jeg at det har vært en markert økning i fellingsprosenten under siste lisensfellingsperiode for jerv, og i både region 3 (Oppland) og region 7 (Nordland) ble kvotene fylt. At flere regioner nå lykkes med bestandsregulering gjennom lisensfelling tilsier at dette på sikt vil fungere godt også på landsbasis.
Direktoratet for naturforvaltning har myndighet til å fatte vedtak om skadefelling og ekstraordinære uttak av jerv etter avsluttet lisensfelling 15. februar. Ettersom det her dreier seg om uttak i yngletidsperioden, er spesiell kompetanse påkrevet og det er kun kvalifisert personell fra Statens naturoppsyn som gjennomfører slike uttak.
På denne bakgrunn anser jeg det ikke som aktuelt å gjøre endringer i lisensfellingsperioden for jerv.