Dokument nr. 15:815 (2008-2009) Innlevert: 02.03.2009 Sendt: 02.03.2009 Svart på: 10.03.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen
Ketil Solvik-Olsen (FrP): Regjeringen har gitt inntrykk av at norsk offshore vindkraft skal bidra til innfrielse av EUs mål om 20 % fornybar energi innen 2020. Til DN 13. februar 2009 hevder Statsråden sågar at "havvindturbiner er nødvendig dersom EU skal nå målet" om fornybar energi. Statsråden har blant annet vist til mulighet for bilaterale avtaler hvor EU-land finansierer offshore vindkraft i 2020. Dette må innebære en storstilt utbygging de neste 10 år.Hvor stor kraftproduksjon fra offshore vindkraft er det realistisk å forvente i 2020?
Terje Riis-Johansen: Det synes å være liten tvil om at utbygging av vindkraft til havs er et vesentlig element i EUs satsing innen fornybar energi. Mange av kyststatene i EU har planer om utbygging av vindkraft til havs i stort omfang. Utbyggingsplanene er i all hovedsak knyttet til havarealer med relativt grunt vann, og som er egnet for utbygging med bunnfaste installasjoner. Det foreligger ulike anslag for hvor omfattende utbyggingen i EU kan bli innen 2020, mange anslag ligger mellom 30 og 60 GW. Det anslås en ytterligere økning i utbyggingen av vindkraft til havs fram mot 2030. Pr. i dag er det installert drøyt 1 GW offshore vindkraft i EU, hovedsakelig i Danmark og Storbritannia. Energipolitikken må ha et langsiktig perspektiv. Utviklingen innen offshore fornybar energi gir interessante muligheter for Norge. Vi har et svært stort teknisk potensial for produksjon av fornybar energi til havs. Norsk næringsliv og forskningsinstitusjoner har kompetanse og erfaring som gir et godt utgangspunkt for å delta i utviklingen av fornybar energi til havs, nasjonalt og internasjonalt. Videre er norske vannkraft-magasiner godt egnet til å støtte opp under uregulert vindkraftproduksjon. Departementet arbeider med en nasjonal strategi for fornybar energi til havs. Forskning, utvikling og utprøving er et viktig element. Teknologiutvikling kan bidra til å redusere kostnadene ved utbygging, forbedre anleggenes driftssikkerhet, og bidra til utvikling av konkurransedyktige norske varer og tjenester. Det er i år opprettet et eget demonstrasjonsprogram, samt flere forskningssentra for miljøvennlig energi (FME), innen offshore fornybar energi. Departementet arbeider også med å utvikle hensiktsmessige juridiske og forvaltningsmessige rammer og prosesser for planlegging og utbygging av fornybar energi-produksjon i norske havområder utenfor grunnlinjen. Jeg viser i den forbindelse til høringsnotat med forslag til ny lov om fornybar energiproduksjon til havs mv. som nå er på offentlig høring. Det norske vindkraftpotensialet til havs er i stor grad knyttet til områder med havdyp som forutsetter utvikling av ny teknologi med flytende konstruksjoner. Norge har også betydelige arealer med grunnere vann langs kysten og i sørlige del av Nordsjøen utenfor Norskerenna, som teknisk sett egner seg for utbygging med bunnfaste installasjoner. Utbygging av fornybar energi til havs må blant annet vurderes i forhold til miljø og arealbruk. Høringsnotatet legger til grunn en prosess med åpning av areal for konsesjonsbehandling etter en forutgående konsekvensutredning hvor blant annet virkninger for miljø og annen arealbruk som fiskeri og skipsfart skal belyses. Anlegg innenfor grunnlinjen konsesjonsbehandles etter energiloven. Departementet har nå to slike utbyggingsprosjekter til klagebehandling. I tillegg til de nevnte forvaltningsmessige rammer, må fremtidig utbygging av offshore vindkraft blant annet vurderes i lys av utviklingen i teknologi, kostnadsnivå og overføringsnett, samt etterspørselen etter fornybar energi. Fornybardirektivet åpner for bilaterale avtaler om utvikling av prosjekter innen fornybar energi. Hvilke konkrete muligheter dette kan gi, er ikke avklart. Jeg tar sikte på å fremlegge forslag til lov om fornybar energiproduksjon til havs mv. og nasjonal strategi for Stortinget før sommeren. Det vil der bli gitt en nærmere omtale av forholdene nevnt ovenfor.