Skriftleg spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:825 (2008-2009)
Innlevert: 03.03.2009
Sendt: 04.03.2009
Svart på: 11.03.2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): På hvilken måte vil statsråden sikre at skoleelever med cøliaki får tilpasset opplæring i tråd med Opplæringslova § 1-3?

Grunngiving

Cøliaki er en livsvarig intoleranse for gluten. Får en cøliaker i seg gluten vil dette medføre at vedkommende blir alvorlig syk. Mer enn 1 % av Norges befolkning har cøliaki, altså godt over 40 000 mennesker, kanskje over femti tusen.
Undertegnede er kjent med at Norsk Cøliakiforening mottar 8–20 henvendelser i måneden vedrørende at norske skoleelever som har cøliaki nektes glutenfri mat, samt undervisning om å lage glutenfri mat. Hver måned rapporteres det om tilfeller der cøliakere har fått i seg glutenholdig mat i forbindelse med undervisningen, og får deretter opptil 3-4 dager fravær fra skolen på grunn av glutenprovokasjonen de er blitt utsatt for. I mange av tilfellene rapporteres det om at skoler/SFO henviser forelder/elever til å ta med egen mat, eller rett og slett ha annen undervisning enn skolekjøkken.
Opplæringslova § 1-3 slår tydelig fast at "[o]pplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten".

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: For at opplæringsretten skal være reell for alle elever, må skolen så langt som mulig legge til rette for elever med særskilte helsebehov. Det følger av opplæringsloven § 1-3 at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. For elever med cøliaki vil det innebære en tilpasset tilrettelegging av opplæringen i faget mat og helse.
I læreplanverket for Kunnskapsløftet er formålet blant annet at faget mat og helse som allmenndannende fag skal medvirke til at elevene får innsikt i og evne til å velge og reflektere kritisk rundt mat og måltid, slik at de får kunnskap til å møte livet praktisk, sosialt og personlig. Kompetansemålene for faget etter 10. årstrinn er blant annet at elevene skal kunne ”planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat” og informere andre om ”korleis matvaner kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald” og de skal kunne gi ”døme på sammenhengen mellom kosthold, helse og livsstil”.
Det er kommunene som skoleeier som har ansvaret for at barn og unge får oppfylt retten til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven. Dette forutsetter at skolen er kjent med elevens helseproblemer. For elever med ulike former for matvareintoleranse og allergi er det viktig at skolen er kjent med hvilke matvarer eller ingredienser som ikke må brukes, eller om eleven trenger spesialprodukter. For å kunne oppfylle kompetansemålene for Læreplanen i mat og helse må skolen ha kjennskap og tilgang til matvarer eleven kan spise. Det er foreldre eller andre foresatte som i kraft av foreldreansvaret må sørge for at skolen får de opplysninger som er nødvendige for å kunne ivareta opplæringsansvaret på best mulig måte for elever med særskilte helseproblemer.
Skolene må ta hensyn til den utfordringen det er at elever lider av cøliaki, og har plikt til å legge til rette for dette så langt det er mulig innen den ordinære opplæringen. Samtidig må vi være realistiske i forhold til at på området matvareintoleranse og allergi vil det være vanskelig for skolene å gardere seg fullstendig mot at det skjer uheldige episoder ved at elevene får i seg matvarer som de ikke skal ha. Dette vil kunne skje selv om skolen har god informasjon om elevens helseproblemer og tar alle forholdsregler ved matlaging på skolekjøkkenet.
Dersom elever i grunnskolen som lider av cøliaki får beskjed fra skolen om å ta med egen mat til skolekjøkkenet, slik det vises til i spørsmålet, vil det være i strid med retten til gratis offentlig grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-15.
Elever som mener at opplæringsrettighetene ikke blir oppfylt i henhold til opplæringslovens og læreplanverkets bestemmelser, bør ta dette opp med fylkesmennene som er tilsyns- og klageinstans på området.