Skriftleg spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:949 (2008-2009)
Innlevert: 25.03.2009
Sendt: 26.03.2009
Svart på: 02.04.2009 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Det har den siste tiden kommet ulike meldinger om hva som er den reelle bemanningssituasjonen i politiet. Fra regjeringen har det vært hevdet at det har blitt 1300 flere ansatte i politiet under de rød-grønne.
Kan statsråden redegjøre for hvordan Regjeringen har kommet frem til dette tallet og hvordan nye stillinger er fordelt mellom politidistrikter og særorganer?

Grunngiving

Høyre har lenge vært svært kritisk til regjeringens mangelfulle oppfølging av politiet. Driftsbudsjettene har blitt trangere og resultatet er at politidistriktene må la stillinger stå ubesatt.
Regjeringen har endret ATB for både polititjenestemenn og påtalejurister, hvilket har medført redusert bemanning for begge grupper. Klimaet mellom politisk ledelse i Justisdepartementet og politiets organisasjoner synes å være på frysepunktet. Regjeringens feilslåtte strategi overfor politiet kan vi man daglig lese om i dagspressen. Politiets evne til å forebygge, etterforske og påtale kriminalitet svekkes gradvis. Over tid fører dette til at verdifull kompetanse forsvinner fra politiet, fordi mange ansatte i ren frustrasjon velger å forlate politiet og finner seg andre jobber.
Høyre finner situasjonen i politi-Norge uakseptabel. Regjeringen må snarest få oversikt over den faktiske bemanningssituasjonen i politiet, og komme til Stortinget med forslag som kan gjenopprette en normalsituasjon i norsk politi. Innbyggerne skal ha trygghet for at politiet er der når man trenger det.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Først og fremst vil jeg gjøre oppmerksom på at det er rammestyring og rammebudsjettering i politi- og lensmannsetaten. Justisdepartementet fordeler bevilgninger til Politidirektoratet som igjen fordeler bevilgninger til politidistriktene og særorganene. Budsjettfordelingen mellom politidistriktene gjøres på bakgrunn av en fordelingsmodell basert på en rekke kriterier relatert til politiets oppgaveløsning, hvor kriminalitetsbekjempelse og trygghet representerer de viktigste områdene. I utgangspunktet er det enkelte politidistrikt og særorgan som fordeler budsjettet mellom drift, lønn og investeringer. Det besluttes lokalt i distriktene hvor mange årsverk som skal være til enhver tid. Det enkelte politidistrikt får en økonomisk ramme som politimesteren disponerer for å oppnå en best mulig polititjeneste i politidistriktet.
I enkelte tilfeller kan det foretas øremerkinger av bevilgninger, men totalt sett er dette en vært liten del av de bevilgninger som blir gitt. Ved opprettelse av 460 nye sivile årsverk i vinter, jf St.prp. nr 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, valgte jeg å foreta fordelingen til det enkelte distrikt. Dette gjorde jeg fordi denne tildelingen var spesiell og et ledd i regjeringens krisepakke for å bedre sysselsettingen. Fordelingen ble gjort i nært samarbeid med Politidirektoratet.
I årsrapportene fra Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste får jeg oversikt over antall årsverk i politi- og lensmannsetaten. Pr 31.12.2005 var det 12 249 årsverk i politi- og lensmannsetaten inkludert Politiets sikkerhetstjeneste. Tilsvarende tall pr 31.12.2008 var 13 145. Det gir en økning i antall årsverk på hele 896. I St.prp. nr 37 ble det opprettet 460 årsverk, 406 stillinger i distriktene og 54 i særorganene. Til sammen gir dette en økning på 1 356 årsverk. I tillegg ga budsjettforslaget for 2009 som ble lagt fram i oktober 2008, mulighet for politidistriktene/særorganene til å opprette ca 250 nye årsverk.
Når det gjelder bemanningen i politiet viser jeg til Politidirektoratets rapport ”Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet”, hvor det er foreslått å øke antall polititjenestemenn med 2 700 og andre stillinger med 1 000 innen 2020. Med de økninger som har vært på sivile stillinger er vi allerede halvveis til denne målsettingen. For polititjenestemenn er opptaket til Politihøgskolen økt til 432 i 2007 og 2008 og hele 552 i 2009. I og med at det tar 3 år å utdanne politistudenter, vil det dessverre fortsatt ta noen år før vi kan se resultatene av disse økningene. Med opprettelse av 460 nye sivile stillinger vil ca 280 polititjenestemenn frigjøres til operativt arbeid.
For øvrig må jeg ennå en gang få minne om at bevilgningene til politi- og påtalemyndighet er økt med 1,1 milliarder kr i perioden 2005-2009. I tillegg kommer kompensasjon for lønns- og prisstigning.