Skriftleg spørsmål fra Inge Lønning (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1014 (2008-2009)
Innlevert: 03.04.2009
Sendt: 06.04.2009
Svart på: 20.04.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Inge Lønning (H)

Spørsmål

Inge Lønning (H): Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å begrense illegal omsetning av Subutex blant pasienter som er i LAR?

Grunngiving

I politiets narkotikastatistikk for 2007, fremgår det at det er økende beslag av buprenorfin. Politiet i Bergen opplyste til nettavisen 07. februar 2007 at det omsettes mye Subutex i byen, og at dette bidrar til rekruttering av nye brukere. Det blir i samme artikkel uttalt fra Bergensklinikkens side at det er ønskelig å tilby LAR-brukerne et annet medikament som er mindre attraktivt på det illegale markedet. Rusavhengiges interesseorganisasjon har imidlertid meldt bekymring for at det alternative medikamentet, Subuxone, har flere bivirkninger.
Det er viktig at det treffes tiltak som forhindrer at medikamenter fra LAR omsettes illegalt, og dermed bidrar til å rekruttere flere rusavhengige. Samtidig må det sikres at det gjøres individuelle vurderinger av hensiktsmessig medikamentbruk for pasientene.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Da LAR ble etablert som et landsomfattende behandlingstilbud for opiatavhengige i 1998, ble det gjennom rundskriv samtidig satt kriterier for inntak i ordningen. I tillegg var man allerede den gang opptatt av at forskrivning av LAR-medisiner og utlevering av disse skulle foretas på en forsvarlig måte. Fra 1998 og frem til i dag har om lag 7000 personer vært inkludert i LAR. Noen har avsluttet programmet, noen er blitt skrevet ut for så å bli re-inntatt og noen har gått over til medikamentfri behandling, slik at om lag 5000 personer i dag er i aktiv behandling i LAR. Med så vidt mange opiatavhengige inkludert i en behandlingsform som inkluderer daglig inntak av vanedannende medisiner, stiller dette store krav til kontroll og oppfølging.
Det er avgjørende å begrense illegal omsetning og bruk av Subutex. Som det pekes på i spørsmålet, reiser dette flere problemstillinger. Både Metadon og Subutex er legemidler som er svært vanedannende og som kan medføre fare for overdoser ved feil bruk. I tillegg er det attraktive og lett omsettelige medikamenter på det illegale markedet. Dette tilsier en streng forskrivingspraksis og utleveringskontroll. På den andre siden er det nødvendige medikamenter som må inntas daglig av pasienter i LAR.
Subutex er antatt det mest attraktive medikamentet på det illegale markedet på grunn av dets virkning og inntaksmåte. Det er derfor søkt etter alternative buprenorfin-legemidler. I spørsmålet vises det til situasjonen i Bergen hvor Stiftelsen Bergens-klinikkene tilbyr buprenorfin som førstevalg i substitusjonsbehandling, og da i form av kombinasjonspreparat med nalokson, dvs. Suboxone, med mindre det er spesifikke grunner for annet. Jeg er informert av Helse Vest RHF om at hensikten med å tilby Suboxone framfor Subutex er å hindre injisering og salg av buprenorfin.
Helse Vest RHF har videre orientert om aktuelle tiltak for å redusere tilgang og salg av buprenorfin. Dette kan være ”ta-hjem doser” som kun inneholder Suboxone, siden dette er det sikreste legemiddelet hva gjelder misbruk og lekkasje, og at det ikke gis anledning til ”ta-hjem doser” for mer enn en uke. Innvendingene mot disse tiltakene er at de er uttrykk for mistillit til og begrenser pasientenes frihet. Det utslagsgivende for type ”ta-hjem”-ordning bør være pasientenes rusmestring og ikke type legemiddel. Jeg er enig i at det må gjøres individuelle vurderinger i det enkelte tilfellet.
Folkehelseinstituttet har vist at majoriteten av metadonrelaterte overdosedødsfall gjelder personer som bruker metadon illegalt. At disse legemidlene spres illegalt, tar vi på alvor, og mange pasienter i LAR får innskjerpet henteordninger for medikamentene. Senter for rus- og avhengighetsforskning arbeider nå med et prosjekt blant LAR-pasienter for å finne ut mer om illegal distribusjon av LAR-legemidler.
Mye av det som selges av Subutex i Norge, kommer inn i landet ved at personer reiser utenlands og tar med seg medisiner for inntil en måneds forbruk tilbake. Dette er lov i henhold til Schengen-reglementet, og virksomheten er organisert. Praksisen er selvsagt ikke ønskelig eller i tråd med retningslinjene for LAR.
Ved tidligere anledninger har denne trafikken gått til Danmark. Dette har vi imidlertid klart å begrense og forhåpentligvis stanset gjennom et godt samarbeid med danske myndigheter, siden danske leger ikke har anledning til å forskrive slike medikamenter uten oppfølging. I den senere tid er det opplyst at Belgia er blitt et nytt reisemål for slik handel. Vi har derfor allerede vært i kontakt med våre stedlige representanter i Brussel for å undersøke hvordan vi skal følge opp dette overfor belgiske myndigheter.
Jeg kan avslutningsvis orientere om at en ny forskrift om LAR innen kort tid vil bli sendt på høring sammen med nasjonale faglige retningslinjer. Forskriften og de nye retningslinjene for LAR vil blant annet omhandle utlevering og kontroll av de legemidler som benyttes i LAR.