Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1074 (2008-2009)
Innlevert: 24.04.2009
Sendt: 27.04.2009
Svart på: 06.05.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): En utleier av et næringsbygg som er frivillig registrert i merverdiavgiftsregisteret, må etter dagens regler foreta en svært komplisert behandling av MVA på felleskostnader.
Ønsker finansministeren å forenkle rutinene, forbedre regelverket og forenkle muligheten for kontroll?

Grunngiving

Dagens regler forutsetter at utleier må behandle felleskostnadene på linje med husleievederlaget. Dette betyr - litt forenklet - at det skal beregnes MVA på felleskostnadene overfor MVA-pliktige leietakere, mens det ikke skal beregnes MVA overfor leietakere som ikke er MVA-pliktige. Utleieren må videre, når han innberetter inngående MVA på sine innkjøp av de samme fellestjenestene, foreta en tilsvarende fordeling, fordi han bare har fradragsrett for felleskostnader som knytter seg til de MVA-pliktige leietakerne.
Mye tyder på at det er hensiktsmessig å bringe dette skillet til opphør, og at gårdeier i stedet kan viderefakturere felleskostnadene med MVA overfor alle leietakerne, og at han kan føre all tilsvarende inngående MVA fullt ut til fradrag. Dette vil lede til store administrative besparelser uten noen provenymessige konsekvenser for staten.
Felleskostnadene til et næringsbygg utgjør gjerne et mangfold av tjenester, f.eks. snømåking, vaktmestertjenester o.a., som det også kan være svært vanskelig å tidfeste. Dette medfører bl.a. at risikoen for feil avgiftsrapportering blir stor, bl.a. fordi det underveis vil kunne skje (store) endringer av byggets fordelingsbrøk, samtidig som det er svært tidkrevende å etterkontrollere og avstemme avgiftsregnskapet.
Ved å innføre en ensartet behandling av MVA på felleskostnader unngår man således risikoen for uriktig behandling av inngående avgift, samtidig som revisors kontroll og avstemningen av gårdseiers avgiftsregnskap vil falle lettere. Også det offentliges kontrollarbeid vil formentlig nyte godt av en slik endring. Forslaget vil også bringe regelverket i større harmoni med avgiftssystemet ellers ved at momsbelastningen og ansvaret for korrekt fradragsføring konsekvent "lempes" over på leietaker, som jo er den reelle forbruker av fellestjenesten.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg vil innledningsvis bemerke at utleie av fast eiendom som utgangspunkt ikke er merverdiavgiftspliktig, jf. merverdiavgiftsloven § 5a først ledd. En utleier av fast eiendom, herunder utleier av et næringsbygg, skal derfor ikke beregne utgående avgift overfor sine leietakere. Men samtidig kan utleier heller ikke fradragsføre inngående avgift på sine anskaffelser til utleievirksomheten. Slik avgift vil normalt veltes over på leietaker(ne) ved å inkludere den i husleien.
En avgiftspliktig virksomhet som derimot drives på egen fast eiendom, vil kunne fradragsføre inngående avgift på anskaffelser til eiendommen, herunder inngående avgift på både oppførings-, vedlikeholds- og driftsutgifter.
Dette skillet mellom å drive avgiftspliktig virksomhet i eide og leide lokaler innebærer en konkurransevridning i disfavør av avgiftspliktige virksomheter som driver i leide lokaler. For å bøte på dette er det med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 28a åpnet for frivillig registrering for utleiere av næringsbygg, jf. forskrift 6. juni 2001 nr. 573 om frivillig registrering av utleiere av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven (forskrift nr. 117). Hovedformålet med denne ordningen er at avgiftspliktige leietakere skal få tilnærmet lik avgiftsbelastning som tilsvarende virksomhet i selveide lokaler.
Den frivillige registreringsadgangen er imidlertid begrenset til å gjelde bygg eller anlegg hvor leietakeren ville hatt fradragsrett for inngående avgift dersom denne hadde eid bygget eller anlegget. Registreringsordningen omfatter således ikke bygg eller anlegg (eller deler av slike) hvor den som til en hver tid er leietaker, ikke benytter det i sin avgiftspliktige virksomhet. Utleier kan imidlertid velge å registrere seg for bare noen av sine utleieforhold, selv om de øvrige vilkårene for slik registrering er oppfylt. Begge disse forholdene innebærer at det – som vist til i spørsmålet – vil finnes næringsbygg som bare delvis omfattes av den frivillige registreringsordningen. I slike tilfeller vil utleieren drive såkalt delt eller blandet avgiftspliktig virksomhet, og det er slik jeg forstår spørsmålet, denne situasjonen spørsmålet knytter seg til.
Når det nærmere gjelder en frivillig registrert utleiers rett til å gjøre fradrag for inngående avgift, følger denne retten av de alminnelige reglene i merverdiavgiftsloven kapittel VI, jf. forskrift nr. 117 § 3. Fradragsføringen er ikke særlig annerledes enn for andre virksomheter som driver delt/blandet virksomhet.
For kostnader som (utelukkende) gjelder deler av bygget som ikke omfattes av den frivillige registreringen, vil det ikke foreligge noen fradragsrett for inngående avgift.
Når det gjelder kostnader som (utelukkende) gjelder deler av bygget som omfattes av den frivillige registreringen, vil det derimot foreligge fullt fradrag for inngående avgift. Disse kostnadene vil utleier velte over på leietaker gjennom husleien, og det skal i slike tilfeller beregnes full merverdiavgift av leiebeløpet, og det er leietakeren som foretar fordelingen i disse tilfellene.
For kostnader som relaterer seg til fellesarealer som ikke er utleid, men som benyttes av leietakere både innenfor og utenfor loven, slik som trapper, resepsjon, korridorer mv. vil det som nevnt i spørsmålet foreligge forholdsmessig fradragsrett for utleier. Det følger av merverdiavgiftslovens alminnelige regler at utleieren i et slikt tilfelle, på samme måte som andre delte/blandede virksomheter, må fordele inngående avgift på slike felleskostnader.
Fordeling av inngående avgift på felleskostnader kan i noen tilfeller være vanskelige å gjennomføre i praksis. Men jeg vil peke på at fordelingsreglene åpner for bruk av alternative måter å fordele på (etter areal, omsetning, osv.) og at selve fordelingen bygger på bruk av et forsvarlig forretningsmessig skjønn. Som nevnt ovenfor vil denne problemstillingen gjelde tilsvarende for andre delte virksomheter. Man vil heller ikke nødvendigvis vil løse problemet ved å ”lempe” fordelingsspørsmålet over på leietakerne ved å innføre særskilte fradragsregler for utleier.
Avslutningsvis vil jeg for øvrig peke på at man i Sverige har en tilsvarende frivillig registreringsordning for utleie av fast eiendom. Heller ikke her har man valgt den løsningen som blir skissert i spørsmålet, det vil si å gi utleieren fullt fradrag for inngående avgift på kostnader til fellesareal.
Jeg takker imidlertid for innspillet til forenkling av regelverket som vil inngå i vår løpende vurdering av merverdiavgiftsregelverket.