Skriftleg spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1108 (2008-2009)
Innlevert: 30.04.2009
Sendt: 30.04.2009
Svart på: 07.05.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Den siste tids utbrudd av svineinfluensa skal tas svært alvorlig og ikke undervurderes. Sykdommen har potensielt store konsekvenser for økonomien, spesielt knyttet til handel og turisme.
Er statsråden bekymret for at svineinfluensaen kan ta vekk fokuset fra bekjempelse av andre sykdommer i utviklingsland?

Grunngiving

Verdens Helseorganisasjon har i dag økt trusselnivået til det nest høyeste før verden står overfor en pandemi. Nyhetsbyrået Reuters melder om at Mexicos president har bedt befolkningen om å holde seg hjemme i fem dager for en delvis "stenging" av økonomien. Flere internasjonale organisasjoner og helseinitiativer uttrykker samtidig bekymring for at svineinfluensaen kan ta fokuset vekk fra bekjempelse av andre sykdommer i u-land slik som tuberkulose og malaria.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg deler representanten Høglunds syn om at det pågående utbruddet av et nytt influensa A (H1N1) virus (også referert til som svineinfluensa) må tas alvorlig. Det ser imidlertid ut som om det foreløpig er relativt lav dødelighet knyttet til infeksjon med det nye influensaviruset. Det iverksettes ulike tiltak på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå for å søke å begrense eller forsinke spredning av viruset, for om mulig å hindre en verdensomspennende pandemi.
Selv om utbruddet i Mexico i skrivende stund kan synes å få mindre utbredelse og mindre alvorlige konsekvenser enn først fryktet, er det generelt riktig at pandemier rammer fattige land hardest. Dette gjelder både med hensyn til sykdomsbyrde og i form av økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Erfaringer fra tidligere influensapandemier indikerer at mens viruset kan forårsake relativt mild sykdom i rike land, vil sykdommen kunne være mer alvorlig og forårsake flere dødsfall i fattige land.
Norge har de senere årene styrket det langsiktige arbeidet med å bekjempe globale utfordringer som pandemier gjennom norsk støtte til Verdens helseorganisasjon sitt arbeid med pandemiberedskap, og gjennom støtte til ulike tiltak for å bekjempe fattigdomsrelaterte smittsomme sykdommer. Denne type langsiktige tiltak finansieres gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet, og kanaliseres i stor grad til multilaterale organisasjoner og ulike globale initiativ. Vårt fokus på arbeidet med å bekjempe hiv, tuberkulose, malaria og andre sykdommer i utviklingsland vil vedvare, uavhengig av den type sykdomsutbrudd vi har sett i Mexico.
Generelt er det riktig å si at alvorlige pandemier vil forsterke den totale sykdomsbyrden i fattige land og dermed skape ekstra utfordringer med hensyn til å bekjempe andre fattigdomsrelaterte sykdommer. Skal man unngå at det langsiktige arbeidet med sykdomsbekjemping svekkes i slike situasjoner, vil det være avgjørende at en lykkes å mobilisere tilstrekkelig humanitær bistand til og effektivt kunne møte de utfordringer som oppstår ved pandemiutbrudd.