Skriftleg spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1144 (2008-2009)
Innlevert: 07.05.2009
Sendt: 08.05.2009
Svart på: 14.05.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Romerikes Blad har i flere artikler satt søkelyset på manglende rettsikkerhet for ungdom som kjører opp ved Lillestrøm trafikkstasjon. Det er dokumentert at det er stor forskjell i bedømning mellom sensorene, begrunnelser kan virke vilkårlige og det er manglende begrunnelser i etterkant til de som stryker. Kjørelærere bekrefter at dette er et problem og mange tør ikke stå frem med kritikk.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre et minimum av rettssikkerhet for de som kjører opp og hvilke forbedringer kan gjøres med førerprøven?

Grunngiving

Kandidater som kjører opp til førerprøven skal ha samme behandling og bli behandlet etter samme standarder uavhengig av hvilken sensor de har på oppkjøringen. Mye kan tyde på at det er viktig hvem man får som sensor, og kjøreskoler på Romerike gir elevene klare anbefalinger om hvilke sensorer som oppfattes som vanskelige.
Mye tyder på at grunnleggende prinsipper for rettssikkerhet ikke følges ved trafikkstasjonene, både når det gjelder begrunnelser for det vedtak som fattes og for klageadgangen i etterkant. Klageinstansen i Vegdirektoratet virker forutinntatt og lite villige til å kritisere avgjørelser som er fattet av "kolleger" ved trafikkstasjonene.
Media blir behandlet på en lite vennlig måte og blir nektet innsyn i sakens dokumenter selv når taushetsplikten er opphevet av kandidaten.
I en rapport fra TØI fra 2003, konkluderer med at det er store forskjeller i sensorenes vurderinger av samme kandidat og at dette har betydning for om kandidaten strykes eller består. Denne rapporten kan tydeligvis ikke være fulgt opp.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Unge og uerfarne førere er som kjent overrepresentert i ulykker i vegtrafikken. Føreropplæringen, førerprøven og oppfølgingen spesielt av de unge og uerfarne bilførerne er derfor viktige elementer i den nasjonale trafikksikkerhetsinnsatsen.
Kravene til førerprøvens innhold og omfang er satt for å sikre at kandidatene har de nødvendige kunnskaper og ferdigheter, og utviser den atferd som kreves for å føre motorvogn i krevende trafikale situasjoner. Minstekravene til førerprøven følger av førerkortdirektivene og er gjennomført i vegtrafikkloven og forskrift om trafikkopplæring og førerprøve. Vegdirektoratet har i tillegg utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av praktisk førerprøve.
Alle trafikkstasjoner gjennomfører førerprøvene på prøvestrekninger der kandidaten får mulighet til å vise sine ferdigheter under vekslende veg- og trafikkforhold. Dette gjennomføres etter et standardisert ruteopplegg for å sikre likebehandling av kandidatene.
Det følger av forskrift om trafikkopplæring og førerprøve at den praktiske førerprøven skal vurderes i størst mulig grad som en helhet. Sensor skal vurdere om kandidaten i tilstrekkelig grad har nådd de målene som er fastsatt i den aktuelle klassen. Ved praktisk prøve i klasse B (personbil) skal kandidaten vise at han eller hun kan kjøre på en måte som er trafikksikker, gir god samhandling, fører til god trafikkavvikling, tar hensyn til helse og miljø og er i samsvar med gjeldende regelverk. Dette er forhold som blir vurdert gjennomgående under hele prøven og som inngår i en totalvurdering av kandidatens måloppnåelse i forhold til de elementer som inngår i føreropplæringen.
Kandidaten skal vise at vedkommende kan føre motorvogn i normal trafikktilpasning. Kjøring i for eksempel for lav hastighet kan trolig oppleves som trygg og sikker kjøring for føreren selv, men vil kunne fremprovosere andre trafikanter til å foreta f. eks unødvendige forbikjøringer, herunder farlige forbikjøringer. Føring av motorvogn i for lav hastighet fremmer heller ikke god trafikkavvikling. Sensor vil ved slike tilfeller ikke få kjennskap til om kandidaten faktisk behersker kjøring i normal hastighet, noe som er mer krevende enn kjøring i lav hastighet.
Vurderingen av de handlingene kandidaten utfører vil alltid være avhengig av de konkrete forholdene under den enkelte oppkjøring. Med konkrete forhold siktes til annen trafikk, føreforhold, værforhold osv.
Jeg vil også nevne at Statens vegvesen, Vegdirektoratet, har fastsatt krav om begrunnelse for resultatet av førerprøven for å sikre kvaliteten på vedtakene og eventuelle behov for tilbakemelding. Det følger av trafikkopplæringsforskriften § 29-8 at dersom en praktisk prøve vurderes til ikke bestått, skal det gis en skriftlig begrunnelse for resultatet. Kandidaten mottar samtidig retningslinjer om klagerett. Klagen må rette seg mot feil saksbehandling eller feil faktum. Det kan ikke klages på sensors skjønnsmessige vurdering av kjøreprestasjonene sett i forhold til kravene i forskriften. Bakgrunnen for dette er at det i ettertid ikke vil være mulig å fastslå nøyaktig hvordan forholdene var under prøven. Sensors vurdering vil normalt bygge på mange enkelthandlinger fra kandidatens side. Alle disse kan ikke gjenskapes i ettertid. En enkeltstående større feil, som ikke har medført inngripen av sensor, skal ikke medføre at kandidaten stryker. Hvis så er tilfelle, vil dette kunne betraktes som en saksbehandlingsfeil som kan påklages.
Jeg viser til at sensorene har gjennomgått en målrettet opplæring med sikte på å foreta en profesjonell vurdering av kandidatens prestasjoner. Vegdirektoratet har de siste årene lagt ned et betydelig arbeid med sentral intern opplæring og oppfølging av sensorene. I tillegg gjennomfører regionene lokale kurs og opplæringstiltak, herunder samkjøring (flere sensorer i bilen ved samme prøve). Alt dette for å sikre riktig vurdering, slik at prøvene gjennomføres i tråd med fastsatte retningslinjer.
Hvis kandidaten ønsker det, kan trafikklæreren være med under hele førerprøven, herunder være til stede når tilbakemelding blir gitt av sensor etter kjøringen. På den måten kan trafikklæreren få førstehåndskunnskap om hva som er kandidatens forebedringspunkter dersom førerprøven ikke bestås.
I trafikkopplæringsforskriften er det også lagt opp til at kandidaten kan kreve to sensorer under prøven. Det forutsettes da at vedkommende har avlagt to prøver med resultatet ikke bestått. Statens vegvesen forsøker, så langt det er praktisk mulig, å legge opp til at kandidaten får en annen sensor dersom vedkommende ikke besto første gang.
Ut over dette vil jeg nevnte at tredje førerkortdirektiv (2006/126/EØF) fastsetter minstestandarder til innholdet i den framtidige sensorutdanningen. Formålet er å forbedre sensorenes kunnskaper og ferdigheter og på den måten sikre en mer objektiv vurdering av kandidater og en større harmonisering av førerprøvene. Direktivet skal være gjennomført i nasjonal rett innen 19. januar 2011 og iverksatt innen 19. januar 2013. Vegdirektoratet utarbeider nå nye krav til grunnutdanning for sensorer, krav til vedlikeholdstrening og et kvalitetssikringssystem som tilfredsstiller kravene i direktivet og ivaretar nasjonale krav.
Jeg har merket meg stortingsrepresentantens merknader om ”manglende rettssikkerhet for ungdom som kjører opp ved Lillestrøm trafikkstasjon”. Jeg mener at de regler som gjelder i dag og som er kort beskrevet ovenfor, bør være tilfredsstillende for å sikre kandidatene, og at eventuelt andre forhold ut over dette må være en oppgave som Statens vegvesen selv må løse.