Skriftleg spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1147 (2008-2009)
Innlevert: 07.05.2009
Sendt: 08.05.2009
Svart på: 18.05.2009 av justisminister Knut Storberget

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Avisa Østlendingen hadde for noen dager siden en sak om en gjeng russ som ble forfulgt av flere andre natt til 2. mai. Russen ringte flere ganger til politiet og ba om hjelp uten at de fikk hjelp. Blant annet sier russen av politiet hevdet de ikke hadde noen å sende ut.
Er det etter statsrådens syn forsvarlig å ha en så dårlig politidekning at mennesker som blir forfulgt og truet, ikke får nødvendig hjelp, og hvor ofte må de som bor i denne delen av Hedmark påregne like dårlig bistand fra politiet?

Grunngiving

Sakens beskrivelse viser hvor ille det kunne ha gått. Mange mennesker som forfølger hverandre, hvor både bilulykker og andre alvorlige hendelser kunne blitt resultatet. Heldigvis gikk det ikke menneskeliv selv om det i følge Østlendingen lå igjen kniv på stedet hvor slåssingen foregikk. Etter mitt skjønn har politiet en plikt til å bistå i slike tilfeller. At regjeringen synes dette er godt nok, fremstår som helt uholdbart. Jeg imøteser derfor statsrådens svar med stor interesse.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Spørsmålet har vært forelagt Politidirektoratet som opplyser følgende:

”På tidspunktet for henvendelsen, natt til 2. mai kl. 03.14 var det ved operasjonssentralen svært hektisk og stor aktivitet. Politimesteren i Hedmark har opplyst at etter gjennomgang av hendelsen i PO logg samt samtale mellom driftsenhetsleder Nord-Østerdal viser det seg at operasjonssentralen ikke hadde oppfattet alvoret i situasjonen der og da. Meldingen ble ikke oppfattet/vurdert for utrykning. Sett i ettertid er det liten tvil om at meldingen ville ha blitt håndtert på et annet vis dersom alvoret i meldingen hadde blitt oppfattet. Driftsenhetsleder har gått ut i media med en beklagelse for dette.
Når det gjelder fakta i saken, foreligger en anmeldelse som etterforskes på vanlig måte. Det viser seg også at saken har fått en noe ”fordreid” fremstilling i media hvor det ble sterkt fokusert på en kniv som skulle ha blitt brukt/truet med. Det er ingen som har bekreftet at denne i det hele tatt har vært fremme, men befant seg i en russebil under opptrinnet. Det er ennå ikke truffet noe påtalevedtak i saken.”

Svaret fra Politidirektoratet viser at denne hendelsen ikke skyldes dårlig politidekning, som det så ofte henvises til. Optimal politiberedskap er svært krevende, men jeg har tillit til at politimesteren foretar de nødvendige disposisjoner for å unngå slike situasjoner i fremtiden.
Politidekningen på landsbasis er en utfordring vi har overtatt fra tidligere regjeringer. I og med at det tar 3 år å utdanne politifolk, vil det dessverre fortsatt ta noen år før vi får rettet opp disse skjevhetene. Men jeg kan forsikre deg om at vi arbeider kontinuerlig for å skaffe politi- og lensmannsetaten mer ressurser, flere folk og bedre rammevilkår både på kort og lang sikt.
Når det gjelder bemanningen i politiet viser jeg til Politidirektoratets rapport ”Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet”, hvor det er foreslått å øke antall polititjenestemenn med 2 700 og andre stillinger med 1 000 innen 2020. Vi har økt opptaket av studenter ved Politihøgskolen til 432 i 2007 og 2008 og hele 552 i 2009. Med de økninger som har vært på sivile stillinger er vi allerede halvveis til målsettingen i bemanningsrapporten.
Tall fra Politidirektoratet viser en økning på 896 årsverk i politiet for perioden 2006-2008. I tillegg gir budsjettet for 2009 politiet mulighet til å opprette ca 250 nye årsverk.
Sammen med de 460 nye sivile årsverkene som ble bevilget i forbindelse med tiltakspakken i februar i år, hvor Hedmark politidistrikt fikk 17 av disse stillingene, gir det en bemanningsøkning i størrelsesorden ca 1600 årsverk for perioden 2006-2009.
Denne regjeringen har økt politiets budsjett med 2,3 milliarder kr i perioden 2006-2009. Bare i 2009 er bevilgningene økt med over 1 milliard kroner. Dersom kompensasjon for lønns- og prisstigning trekkes fra, er styrkingen på ca 460 mill. kr i inneværende år.