Skriftleg spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1194 (2008-2009)
Innlevert: 15.05.2009
Sendt: 18.05.2009
Svart på: 26.05.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Torsdag den 31. mars ble en kvinne sittende fastklemt i bilen sin etter en utforkjøring ved Jergul i Karasjok kommune. Grunnet bl.a. språkproblemer, ble ambulanse tilkalt fra Kautokeino og ikke fra Karasjok, noe som medførte at den skadede måtte vente på behandling 40-45 minutter lengre enn nødvendig. Misforståelser og språkkompetanse i Finnmark står her helt sentralt.
Hva vil statsråden foreta seg for at slike skjebnesvangre misforståelser som setter folks liv i fare ikke skal bli gjentatt?

Grunngiving

Torsdag sist uke ble en kvinne sittende fastklemt i bilen sin etter en utforkjøring ved Jergul i Karasjok. Jergul befinner seg 48 kilometer vest for Karasjok. Berging ble tilkalt via Vestfinnmark politidistrikt som alarmerte politi og ambulanse i Kautokeino, 82 kilometer unna ulykkesstedet. Dette medførte at det for den skadede ble en unødvendig lang ventetid på ambulanse på ca 40 minutter. Rent formelt så er det ingen tvil om at det burde vært ambulansen fra Karasjok som skulle ha rykket ut, men grunnet misforståelser skjedde ikke dette.
Vi fikk opplysninger om at ulykken skjedde ved Kautokeino opplyses det ved Finnmark politidistrikt. Ved Øst-Finnmark politidistrikt opplyses det at meldingen kom inn fra vest, og det har ikke vært mulig å få AMK -sentralen til å forklare hva som forårsaket misforståelsene og forsinkelsene.
Finnmark er et spesielt fylke med særlige utfordringer, ingen andre fylker har et så stort behov for språklig kompetanse, gjennom vår samiske bosetning og overfor våre grenseland Finland og Russland rettes det særlige behov. Det er derfor av stor viktighet at personell og kompetanse på de ulike steder og nivå besitter språk, utdannelse og geografisk kunnskap for å slippe at misforståelser oppstår. Ulykken endte ikke tragisk i dette tilfelle, men det kan fort gjøre det hvis misforståelser og språkkommunikasjon ikke fungerer optimalt i fremtiden.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: De nasjonale krav til helsetjenesten er å yte kvalitative gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av etnisk bakgrunn. Dette kravet gjelder også de akuttmedisinske tjenestene.
Departementet er opptatt av at samiske brukere av spesialisthelsetjenester skal ha et tilbud som også tilfredsstiller krav om god kommunikasjon med pasientene. Personell i helseforetakene skal enten selv ha samisk språk- og kulturkompetanse, eller gjøre bruk av tolk når det er nødvendig. I oppdragsdokumentet for 2009 til de regionale helseforetakene er det slått fast at et overordnet mål for helsetjenestene er et likeverdig tilbud, uavhengig av etnisk bakgrunn. Videre sies det at samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i planlegging, utredninger og når beslutninger tas. Det skal etableres tolketjenester til pasienter som har behov for dette, og Helse Nord RHF skal iverksette tiltak for å styrke de ansattes språk- og kulturkompetanse knyttet til samisk befolkning.
Likelydende krav ble framsatt i oppdragsdokumentet til Helse Nord RHF i 2008. Helse Nord har i sin årlige melding for 2008 rapportert om at rutiner for tolketjeneste i helseforetakene er på plass bortsett fra i Helgelandssykehuset som arbeider med å tilrettelegge for dette. Samisk tolketjeneste er tilgjengelig på dagtid i Helse Finnmark, og utover ordinær arbeidstid tilbyr Helse Finnmark tolketjeneste pr. telefon.
Den saken som brevet omhandler er forelagt Helse Nord RHF som har redegjort for fakta i saken, og hvilke rutiner de har for å følge opp departementets krav. Innledningsvis i redegjørelsen informeres det om at hendelsen skjedde 30. april, og ikke 31. mars 2009. I redegjørelsen fra Helse Nord RHF fremgår det videre at man ikke har oppfattet at det eksisterte språkproblemer av betydning i denne saken. Helse Finnmark har gjennomgått lydlogg, akuttmedisinsk informasjonssystem (AMIS) og konferert med AMK-operatøren for den aktuelle hendelsen. Innringeren snakket ifølge lydloggen finnmarksdialekt, og operatøren snakket svensk. Problemstilling og stedsangivelse ble raskt avklart under samtalen, men det viste seg senere at innringeren hadde angitt noe feil stedsangivelse. Systemet for opprinnelsesmarkering klarte ikke å avsløre dette (er ofte realiteten når det ringes fra mobiltelefon og ikke fasttelefon). I redegjørelsen fra Helse Nord RHF fremgår videre at utrykningstiden til det angitte skadestedet ville være omtrent den samme for ambulanse fra Karasjok og Kautokeino – lengden er omtrent den samme (68 km og 62 km), dessuten holder veistrekningen fra Kautokeino bedre standard. I tillegg til 2 ambulansebiler samt kommunelege ble også et Seaking redningshelikopter varslet og sendt fra Banak flystasjon. For øvrig opplyses at ambulansebil nr 1 i Karasjok var på oppdrag, og dermed uaktuell, mens bil nr 2 i Karasjok var på hjemmevakt.
Det er utfordringer knyttet til samisktalende i helsetjenesten, og i tillegg er det et betydelig innslag av russisktalende og finskspråklige i den nordlige helseregionen. Når det gjelder de språklige utfordringene i akutte situasjoner, har Helse Nord RHF redegjort for de tiltak som er iverksatt. Ved AMK-Finnmark brukes vakthavende helsepersonell lokalt i kommunene som tolk. Ambulansetjenestene i Kautokeino og Karasjok skal til enhver tid ha personell som behersker samisk språk. Sentralen besitter også operatører som behersker finsk og russisk. I tillegg har en benyttet seg av helsepersonell ved sykehuset i Kirkenes som oversettere.
Etter den redegjørelse som er gitt fra Helse Nord RHF er jeg trygg på at de krav som departementet har gitt for håndtering av akuttsituasjoner der det er språkutfordringer, blir fulgt opp på en god måte.