Skriftleg spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1221 (2008-2009)
Innlevert: 20.05.2009
Sendt: 22.05.2009
Svart på: 28.05.2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Det er store skjevheter mellom høyskolene når det gjelder basisbevilgning pr tildelte studieplass. Dette er historisk betinget, slik statsråden flere ganger har påpekt, men det kan ikke være en grunn til å opprettholde skjevhetene.
Hvorfor ser ikke statsråden noen grunn til å ta initiativ til at disse skjevhetene blir rettet opp?

Grunngiving

En utregning av basisbevilgninger til høyskolene fordelt på studiepoengsproduksjon viser hvor skjevt tildelingssystemet for basisbevilgninger slår ut. Fordeler en denne bevilgningen pr. 60 studiepoengsproduksjon på tildelte plasser, gir det en tildeling på ca 99 000 kr til Høgskolen i Hedmark, mens Høgskolen i Ålesund får ca 127 000 kr. Disse skolene ligger ikke helt på bunn eller helt på topp, men det viser en svært stor variasjon mellom skolene.
Høgskolen i Hedmark har en svært stram økonomi og må nå si opp medarbeidere. Det er dermed viktig å få fokus på og rette opp de skjevhetene som er i systemet.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: I spørsmålet vises det til en rapport framlagt av Høgskolen i Hedmark som viser påstått skjevfordeling i basisbevilgningen til høgskolene.
Kunnskapsdepartementet er vel kjent med problemstillingen representanten reiser, og vi er i dialog med institusjoner som mener det er en urettferdig fordeling av basisbevilgningen.
Imidlertid fungerer finansieringssystemet slik at en ikke kan se på basisbevilgningen isolert – hele bevilgningen til institusjonene må tas i betraktning når den økonomiske situasjonen vurderes. Når hele bevilgningen tas med, er forskjellene mellom høyskolene langt mindre enn det rapporten fra Høgskolen i Hedmark viser.
Videre er det et for enkelt mål kun å beregne bevilgning fordelt på antall studieplasser eller avlagte 60 studiepoengsenheter. Bevilgningen til institusjonene skal dekke en rekke aktiviteter og utgifter, og kostnadsvariasjonene i sektoren er store. Av andre faktorer som må tas i betraktning kan nevnes; bredden på studieporteføljen; omfang på forskningsaktiviteten; husleiekostnader; desentraliserte tilbud; geografisk beliggenhet; størrelse.
Bevilgningene, som er et resultat av en rekke politiske beslutninger opp igjennom årene, er etter min mening rimelig godt tilpasset de ulike høgskolene.
Kunnskapsdepartementets pågående evaluering av finansieringssystemet tar for seg alle elementer av finansieringssystemet og behandler således både de resultatbaserte komponentene og basiskomponenten, herunder fordeling av midler mellom institusjonene.
Resultatene av evalueringen vil legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2009-2010).