Skriftleg spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1236 (2008-2009)
Innlevert: 25.05.2009
Sendt: 26.05.2009
Svart på: 29.05.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Nakkeskadedepasient NN opplyser til undertegnede at vedkommende ved gjentatte forespørsler til Rikshospitalet ikke får tillatelse til innsyn i sin komplette personlige pasientjournal. Vedkommende har tatt kontakt med advokat for bistand til å få utlevert sin personlige journal.
Mener statsråden dette er en anbefalt vei å gå, eller bryter Rikshospitalet med allmenn praktiserende rett og pasientrettigheter, og hvem er i tilfelle ansvarlig for å dekke påløpende advokatutgifter til pasienten?

Grunngiving

Pasientrettighetsloven i Norge er veldig klar på at pasientene har en rett til selv å ha tilgang til sine personlige journalopplysninger. I dette tilfellet så blir ikke pasienten gitt tilgang til sine rettigheter etter pasientrettighetsloven. Med de komplikasjoner dette medfører både i form av tidkrevende arbeid og utgifter til bistand, så er det relevant å undre seg over praksisen som Rikshospitalet benytter seg av i dette tilfellet.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) regulerer henholdsvis pasienters rett til innsyn i journal samt adgangen til å klage på at det ikke har blitt gitt innsyn og helsepersonells plikt til å gi innsyn i journal.
I pasientrettighetsloven § 5-1 fremgår det at ”Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særlig forespørsel rett til kopi.”
For å kunne nekte en pasient innsyn i egen journal, er vilkåret i pasientrettighetsloven
§ 5-1 andre ledd at dette kun kan nektes ”dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær”.
Det fremgår ikke av spørsmålet fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen om NNs advokat også har blitt nektet innsyn i NNs journal. Av pasientrettighetsloven § 5-1 tredje ledd fremgår det imidlertid at en advokat ikke kan nektes innsyn ”med mindre særlige grunner taler for det”.
I helsepersonelloven § 41 er det fastsatt at helsepersonell ”skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1”. Videre er det fastsatt at det i helseinstitusjoner skal være den som har det overordnede ansvaret for journalen, den såkalte journalansvarlige, som skal sørge for at det gis innsyn.
Som det fremgår av det ovenstående skal det mye til for at en pasient og dennes advokat kan nektes innsyn i pasientens journal.
Innsyn i pasientjournal er en grunnleggende og sentral pasientrettighet og jeg mener at regelverket på dette området er helt tydelig. Hvem som har hvilke rettigheter og hvem som plikter å oppfylle disse rettighetene burde ikke kunne misforstås. Slik det fremgår av representantens begrunnelse for spørsmålet, kan det synes som om Rikshospitalet i denne saken ikke forholder seg til de aktuelle bestemmelsene i pasientrettighetsloven og helsepersonelloven om journalinnsyn.
I de tilfellene innsyn nektes, kan dette påklages til Helsetilsynet i fylket. Dette fremgår av pasientrettighetsloven § 7-2. Om det er fremmet slik klage går ikke frem av spørsmålet fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen.
Forvaltningsloven § 36 regulerer dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret et vedtak, i dette tilfellet vedtaket om å nekte innsyn.
Jeg vil sørge for at denne saken følges opp på hensiktsmessig måte gjennom kontakt med Helse Sør-Øst RHF som eier av Rikshospitalet.