Skriftleg spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1310 (2008-2009)
Innlevert: 09.06.2009
Sendt: 10.06.2009
Svart på: 16.06.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Hvordan vil departementet sikre at de regionale helseforetakene følger opp statsrådens instruks om at det skal henvises 900 pasienter for kirurgisk behandling til Feiringklinikken for 2009?

Grunngiving

Statsråden har i møte med representanter for Feiringklinikken 30.mars d.å informert om at han i kraft av sin eierstyring vil pålegge de regionale helseforetakene å henvise 900 pasienter for kirurgisk behandling til Feiringklinikken. Dette er et prisverdig initiativ som vil bidra til å sikre forsvarlig drift ved klinikken, til beste for pasienter som trenger hjertemedisinsk behandling og i tråd med intensjonen fra et bredt politisk flertall.
Det fremgår av aktivitetstall fra Feiringklinikken at statsrådens klare instruks så langt ikke har ført til flere henvisninger av pasienter til kirurgisk behandling fra de regionale helseforetakene. Dersom behandlingen av disse pasientene skal kunne gjennomføres, er det avgjørende at henvisningene kommer raskt.
Dersom det ikke henvises pasienter i tråd med statsrådens klare krav, er det nødvendig at Feiringklinikken sikres en økonomisk kompensasjon som sikrer driften ved klinikken i tråd med intensjonen fra statsråden og et bredt politisk flertall.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: De regionale helseforetakene får tilnærmet alle sine inntekter gjennom statlige bevilgninger. Dette skal sette de regionale helseforetakene i stand til å ta et samlet ansvar for å tilby befolkningen i sin helseregion spesialisthelsetjenester. Dette omtales som ”sørge for”-ansvaret for befolkningen og følger av spesialisthelsetjenesteloven. Oppfølgingen av ”sørge for”- ansvaret skal skje i helseforetetaksgruppen eller gjennom avtaleinngåelse med andre aktører. I dette valget må det legges vekt på hvilke løsninger som gir best mulig helsetjenester for de tildelte midlene, basert på behovene i helseregionen. Dette er et viktig bakteppe for representantens spørsmål.
Som representanten er kjent med, var det frem til 2004 en jevn økning av operasjoner for hjertesyke. Etter den tid har antallet operasjoner falt i takt med reduserte behov. Bedre forebygging og mer skånsomme behandlingsmetoder er viktige årsaker til at behovet for operasjoner er redusert.
Feiringklinikken, som ble etablert som følge av for liten kapasitet innen hjertekirurgi, har siden etableringen i 1989 vært en svært viktig tilbyder av helsetjenester til hjertesyke. Situasjonen i dag er imidlertid en annen. Vi har god kapasitet innen hjertekirurgi, og det er korte ventetider. Hjertekirurgi gjøres i tillegg til på Feiringklinikken, ved Oslo Universitetssykehus HF (tre lokasjoner), Haukeland Universitetssykehus, St Olavs hospital og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Redusert behov i en situasjon med god kapasitet krever omstillinger både i helseforetakene og i de private virksomhetene som tilbyr slike operasjoner.
Jeg er kjent med at Feiringklinikken har satt i gang et omstillingsarbeid for å innrette sin virksomhet på en annen måte, som en nødvendig konsekvens av dette. Klinikken tilbyr i dag utredning, behandling (både operasjoner og utblokking (PCI)) og rehabilitering til voksne med hjertesykdom. Frem til nå har det kun vært Helse Sør-Øst RHF som har hatt avtaler med Feiringklinikken. For å sikre forutsigbarhet for klinikken er det inngått 4-årige rammeavtaler, som er maksimalgrensen i anskaffelsesloven. Innenfor denne rammeavtalen forhandles årlige ytelsesavtaler på aktivitet og økonomi. Med utgangspunkt i denne avtalen har pasientene i Helse Sør-Øst, men også i de andre regionene, benyttet seg av tjenester ved klinikken gjennom ordningen med fritt sykehusvalg.
For å unngå at Feiringklinikken i omstillingsperioden skulle få for store økonomiske utfordringer, har jeg bedt hvert av de regionale helseforetakene om å inngå avtaler med klinikken. Siktemålet med avtalene var å videreføre antallet operasjoner på et visst nivå, slik at klinikken ikke skulle oppleve en dramatisk reduksjon i antallet, og dermed legge til rette for en gradvis omstilling frem til 2011.
Jeg er kjent med at det nå er dialog mellom de regionale helseforetakene og Feiringklinikken med sikte på å inngå avtaler og finne mulige løsninger. Situasjonen er imidlertid krevende fordi et for lavt antall operasjoner ved de offentlige sykehusene, er krevende for å ivareta kvalitets- og forsvarlighetskrav, for å gi et godt utdanningstilbud til fremtidige hjertekirurger og for å ivareta øyeblikkelig-hjelp-funksjonene. Feiring hadde 996 operasjoner, mens de offentlige sykehusene hadde mellom 500 og 600 operasjoner i 2008. Ordningen med fritt sykehusvalg gjør også pasientenes preferanser sentrale. I en situasjon med god kapasitet og korte ventetider, kan flere pasienter velge utredning og behandling i egen bostedsregion fremfor å reise til Feiringklinikken.
Jeg mener Feiringklinikken og andre private aktører, er og skal være, verdifulle bidragsytere til den offentlige spesialisthelsetjenesten; de skal være et supplement når det ikke finnes behandlingstilbud – eller ikke er god nok kapasitet - i det offentlige. Private kan også være et alternativ til det offentlige, dersom det betyr lavere kostnader og/eller bedre kvalitet på tjenestene.
Jeg vil derfor bidra til at de regionale helseforetakene gjennom å inngå avtaler med Feiringklinikken, kan legge til rette for at klinikken, i en situasjon med reduserte behov og god kapasitet innen hjertekirurgi, skal kunne gjøre en gradvis omstilling frem til 2011, slik at de på lengre sikt fortsatt kan utgjøre et supplement og et alternativ til det offentlige tjenestetilbudet til hjertesyke.
Jeg kan forsikre representanten om at jeg følger situasjonen nøye, og at jeg vil vurdere andre løsninger dersom dette viser seg påkrevd.